Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Ja, jeg vet kontantstøtta er fantastisk for mange av dere, jeg vet ikke alle som tar den er fiender av feminismen, jeg vet dere kjenner noen som har hatt godt nytte av den, og jeg er fremdeles imot den som konsept. Ikke fordi jeg er imot ditt personlige valg, er en sinna feminist, vil ta fra deg barna, mener du er en gammelmodig og tafatt  person som ikke kan klare deg i arbeidslivet. Valget er ditt og jeg legger meg ikke opp i det, eller dømmer deg ut i fra det. Dette er en post som ikke handler om deg eller ditt valg, men om trender og samfunnet.

Kontantstøtten er dyr for samfunnet. Her er hvorfor:

Fattigdomsbekjempelse: I Norge er et flertall av barn som lever i fattigdom i et hushold uten arbeid. Dette er temmelig unikt i et europeisk perspektiv (Dog, Sverige har tilnærmet null barnefattigdom) og viser at Norsk lønnsnivå er godt nok, selv for lave inntekter. Den BESTE forsikring mot fattigdom er et hushold med to inntekter. Kontantstøtten gjør det mindre attraktivt å ta lavbetalte jobber som kan føre til en karriære enn å være hjemme. Barnefattigdom fortsetter selv om barna begynner på skolen!

Livsløpshensyn: Kvinner som er hjemme (Og ja, jeg vet det finnes hjemmeværende menn også, det samme gjelder for dem, men jeg generaliserer ut i fra hvem som for det meste tar bleieskiftet) mister karriæreutvikling, pensjonsopptjenelse, sparepenger, etc. Og blir skilt. Kvinner får hovedomsorg for barn etter skilsmisse. Og de lever lengre enn sine ektemenn (Både fordi de er fem til 10 år yngre, og fordi de ikke dør før 8 år etter dem). Kontantstøtten gjør en trend for kvinner etter skilsmisse og i alderdommen værre enn den er.

Pedagogikk og likhetsarbeid: Ja, barn har godt av ett pedagogisk barnehagetilbud. Nei, det er ikke kontroversiellt annet enn ideologisk selv om man kan argumentere for at folk benytter seg av det mest av oppbevaringshensyn. (Dette er grunnen til Head Start og Sure Start-programmene i både USA og UK) Barn av høyt utdannede foreldre er MER sannsynlig at benytter seg av et slikt tilbud heller enn besteforeldre eller andre løsninger. Og barnehagetilbud gir et bedre grunnlag for å starte skolen. Jeg skal ikke dra den leksa om at innvandrerfamilier må lære ungene sine Norsk, fordi det er ett feigt argument som dyttes foran det virkelige argumentet: Barn av familier med lav sosioøkonomisk status får bedre utdannings-resultater om de har hatt ett pedagogisk barnehagetilbud.

Barnefattigdom: For å sitere min foreleser i familie-policy – “Det finnes kun ett land med tilnærmet lik null barnefattigdom, og det er Sverige. Sverige har ikke en barnefattigdoms-policy, de har en ‘Working Mother Policy’. ” Barn som mottar kontantstøtte er overrepresentert på FAFO sin statistikk over fattige barn. Hvilket vil si at enten er det fattige som velger å ta imot kontantstøtte (og som vi så over er ikke det det beste..), eller så gjør kontantstøtten deg fattig. Ingen av alternativene er særs gode.

Kontantstøtten er dyrere enn barnehageplasser: Ikke i rene utbetalinger. Det er sant nok. Men i tapt skatt, tapt karriæreutvikling og tapt økonomisk aktivitet er den altså det. Jeg vet at det er litt slemt å se på kvinner kun som arbeidere og potensielle skatteytere, men slik har menn blitt sett i alle år, og her må man ha litt likhet og sånn. Den eneste sparingen man får av kontantstøtten er barnehageutbetalingene, og muligens litt mindre fravær fra den arbeidende parten. Også at man slipper betale så mye pensjon etter hvert da… Og nei, vi har ikke en fallende fødselsrate som må hjelpes på med fransk-style pro-natalisme. Norske kvinner har tatt igjen sine mødre når det gjelder føding.

Nei, jeg er ikke objektiv. Jeg vet det er fordeler for mange personlig. Når det er snakk om penger som gis ut kan det liksom ikke unngås at mange synes det er bra. Jeg vet mange misliker tanken på barnehager fra ung alder. Og jeg vet det er et SÅRT tema når noen våger å si at å ta kontantstøtten og å være hjemme med barna er et FEIL valg, fordi for deg var det så veldig rett. Det er ikke DEG jeg prøver å treffe med denne posten. Det er ikke valget å gi barna dine tiden din jeg er imot. Enhver som kritiserer kontantstøtten blir beskyldt for å kritisere andres foreldrekjærlighet. Og det er ikke det jeg vil. (Dessuten er det et argument som lukter lang vei av frynsete debatt-teknikk.)

Men når politikere sier “Som vi mener har valgt feil” om folk som velger å være hjemme, ikke ta det personlig. Ta det som en ærlig mening fra noen som har som oppgave å spare samfunnet penger og negative ringvirkninger. Det er ikke deg personlig som angripes. Det er en ordning som styrker negative tendenser (Som allerede finnes) i fattigdomsbekjempelse som angripes.

Jeg var i ett mindre heldig forhold.

Det var ikke det at jeg ble slått eller noe, ikke det, men det var noe guffent over det hele. Det startet med en vill kink-forelskelse da jeg var 17 i en 26-åring. Noe som i og for seg burde være en varsellampe. Men jeg var oppvakt, sterk, og fant ingen på min egen alder interessante i det hele tatt. Så det var jo greit.

Men så begynte det å gå litt ille. Noen varselsignaler til skrekk og advarsel:

1. Du får kjeft for å ha gått opp i vekt.
2. Mannen raser som en storm over egen mindreverdighet for å deretter grine over ditto men beskylde deg.
3. Du har ikke penger til å dra, fordi du er blitt overtalt til å betale for noen store greier/åpne konto sammen.
4. Mer enn en håndfull venner av deg er merkelig bekymret over at du drar hjem fra byen tidlig eller sier du ikke kan dra ut.
5. Du begynner å underrapportere dine egne bedrifter/mål du har oppnådd for å ikke skade maskuliniteten hans
6. Du endrer kles-stil til noe du ikke liker
7. Du spiller dum i sosiale sammenhenger

Og i ettertid: Du innrømmer ikke til noen hva slags forhold du var i, fordi du skammer deg litt over å ha vært så DUM, du som er så smart, sterk, vakker, dyktig, og opplyst.

Men det er ikke bare deg. Det er meg og. Og andre.
Ikke akkurat voldelig…  men…  Stakkarslig og stakkarslig-gjørende.

Barna som ser ut som godt beskjærte roser i drivhus, barna med storfamilie, med bøker hjemme, med god helse og flotte karakterer.
Barna som fordi pappa er advokat aldri får noen barnevernssak mot seg fordi mamma drikker og tar piller. Barna som har foreldre på tinget eller som er lærere, men har angsten for livet fra de var små. Jentene som alltid har perfekte lekser, nye klær, og som kaster opp i det skjulte. Guttene som tror incest var deres skyld, og ihvertfall ikke tør fortelle pappa, den meget homoskeptiske presten med høy status i bygda.

Det skjer i de beste hjem. Men i de beste hjem er det ingen som legger merke til det.

La meg starte med en anekdote:
Jeg fant meg selv i en diskusjon med min bedre halvdel James, som til tross for at han er realist har mange gode sider og en utrolig evne til å sette seg inn i samfunnsfag. Han er skotte, har aldri bodd i Norge, snakker ikke norsk godt nok til å lese partiprogrammer (dog M og Nemi går greitt..), og er ikke vant med flerpartisystemer.

Så samtalen gikk som følger:

James: Så disse fremskritterne, de er som våre BNP, bare at folk faktisk hører på dem?
Meg: Nei, for all del, de er ikke et rasistisk parti, og hovedplattformen deres er vel mer som Thatcherisme tror jeg.
James: I skandinavia? Dere har vel mer vett enn som så? Thatcher var litt nødvendig her *spytt* , men ser ikke deres behov akkurat…
Meg: Ja, men de er i tillegg populister.
James: Det  betyr det det høres ut som, ikke sant?
Meg: Ja, for å sette det på spissen er de for mer politi og mer penger brukt på vei og sykehus og annet, imot høy skatt, for frihet til å velge hva man vil, imot offentlig inngripen, de tror ikke på klimaendringer, etc.
James: Lavere skatt og høyere utgifter Does Not Compute.
Meg: Jo, for vi kan jo bruke av oljefondet.
James: Igjen, du tuller, ikke sant? Jeg aner ikke noe om hva det ville gjøre med “The Economy” (sarkasme), men er ikke dette grunnen til at vi vil flytte dit, der pensjoner kommer til å fremdeles finnes?
Meg: Igjen, et godt poeng, men et argument er at investering i infrastruktur kommer til å gjøre landet rikere sånn at skatter kan betales senere og sånn.
James: Så de er for Koreansk bredbåndsutbygging?
Meg: Nei, vei.
James: Jeg har kjørt på deres geitestier, den skjønner jeg. Men regnestykket ser ikke ok ut… Jeg skjønner fremdeles ikke hva de er for eller imot annet enn at de later som om de ikke er rasister og at de ikke kan regne. Har de wikipedia artikkel på et språk som snakkes av fler enn tre mennesker?
Meg: Jadda. Klikk i vei.

……

James: “Neutrality desputed” ja, det var jo ikke akkurat en overraskelse..
Meg: Neida. Det var det vel ikke.
James: Jeg har truffet din sosialist/sosialdemokrat/generell venstreside norske omgangsgjeng fra da du var yngre. De var ikke akkurat fans.. Så..
Meg: Nei, dog de har moderert seg siden da, særlig etter lederskiftet. Og jeg er litt eldre…
James: La meg få se hva det er de mener ikke er nøytralt her…

……

James: Å herregud. Jeg skjønner hva det er du mener når du sier at det er svart-hvitt og at noen av velgerne ikke vet hva det er de stemmer på. Om du ikke hadde sagt noenting og bare vist meg diskusjons-sida ville jeg skjønt det med en gang! Historieomskriving!

…..

James: Makan….

…..

James: Jeg trodde ikke dere hadde neds jeg, men det er jo verre!  Våre stemmer iallefall ikke!
Meg: Nåja, om det er positivt kan jo diskuteres. “The bad thing about proportional representation is that all proportions are represented…”
James: Ja, deres neds leser jo aviser og ses ned på om de kommenterer under politikkartikler i feil avis. Deres mestselgende avis har ikke pupper på side 2 antar jeg..?
Meg: Nei, ledere. Men snobberi er en annen grunn til at FrP gjør det så godt. Det er god kvalitet på den jevne velger i Norge, men de har ikke studert sosiologi i oslo, og føler at de ikke snakkes til.
James: så deres fremmedgjorte masser har faktisk makt?
Meg: Ja.
James: Jeg ville trodd det var en bra ting i teorien, men de trenger litt learninx.

Også litt om ideologi:

FrP kritiseres for å snu kappa etter vinden, ikke ha en fast ideologi, bare senke velgere etc.
Dette har de stort sett rettet på etter at Carl I abdiserte. Noen eksempeler:

“Finanskrisa er fordi finans-sektoren var FOR MYE regulert.” Dette er klassisk neoliberalistisk teori. (Ikke skyld på Adam Smith. Han mente at finans måtte reguleres sterkt, og alle andre markeder skulle slippes fri. Det motsatte av USA altså..)

“Støtte av Israel”  …Er ikke et populistisk utsagn i norge annet enn i visse småkirkelige miljøer. Nå er visstnok de temmelig store, men overlapper ikke akkurat målgruppa til FrP som er opptatt av billigere sprit.

Men så er det rasismen da...

FrP er ikke et rasistisk parti. De er et verdikonservativt parti som støtter en særnorsk form for medborgerskap: Assimilering. I sterk kontrast til norges fremtredende Stats-fokus er nordmenn mer opptatt av hvordan medborgere er “ute blant folk” enn om de betaler skatt eller tilogmed føler lover og regler. (ISSP 2004). Korps, frimerkesamlelag, dugnad, og mors kjøttkaker er det som teller. Utrolig nok har vi en enorm tillit til staten som helhet, politikere, og institusjoner. De kan bare ikke stole på oss. Med mindre det gjelder å jobbe. Nordmenn har en av de største arbeidsviljene blant de arbeidsledige i Europa…

FRP er ikke rasister. Deres politikk er ikke rasistisk. Den er ikke imot rase. Men den er ikke flerkulturell, det er en assimilerings-politikk.
Norge har alltid vært etnisk og religiøst homogent. Vel, satt på spissen. Dette er en reaksjon på at medborgerbegrepet er i endring.

Da jeg studerte komparativ religion ble jeg slått av sørøst asias mangler på dogmatisk innstilling, og fikk forklart at det eneste som teller er “Middag, bryllup, og begravelser”. Allt gikk greit frem til det var noen som hadde sære matvaner, ikke drev gifting utenfor sin gruppe, og som begravde sine kjære annerledes. Høres kjent ut?

Så hvorfor sier ikke FrP dette da? Jeg er aktivt hindret fra å kunne støtte dem av en eneste grunn utenom rent politisk legning:

Anti-intellektualisme.

FrP dyrker frem det minst sympatiske i sine velgere og snakker i store bokstaver, uten nyanser, uten å rette på folks oppfatning.
FrP snakker til meg som om jeg var en idiot. Jeg VET at Jensen vet bedre, jeg VET hun er økonom, jeg VET hun ser nyanser.
Og jeg er imot at man må late som om man er mindre smart enn man er for å bli populær. Jeg mener det norske folk jevnt over ikke er idioter.
Jeg mener de er i stand til å nå store ting.

Og FrP mener de er tomsinger som må snakkes etter munnen.

Jeg har trua på mennesker. FrP har ikke det, de snakker i store bokstaver og gjemmer det de har av ok politikk fordi det muligens er litt for avansert for arbesfølk.

DET er elitisme det!

Facistfylla er når du har nådd en viss promille og begynner å få en merkelig blanding av ekstreme liberale og autoritære tendenser.

Man blir gjerne for eugenikk som konsept, vil stenge (Eventuellt åpne) norske grenser, er for legalisering av stort sett allt, blir mer sympatisk inntillt til dødsstraff for naskeri, vil opprette fangekoloni på Jan Mayen, mener at alle menn burde holdes i bånd i egne leire for fritt bruk til lyst eller grøftegraving eller arrangerte deathmatcher (Da det er allt menn er bra for etter at vi gikk fra et stammesamfunn til et EQ-samfunn), og synes at 24-timers alkoholsalg på besinstasjoner er en god ide.

Det siste fordi flaska er tom og man gjerne skulle svippet ned på shell for påfyll.

Men idstedet sovner man, og når man våkner opp er det en ny dag, og man stemmer på SV eller KrF eller AP eller Høyre eller noe sånnt.

Fritt fra hukommelsen: det er flest barnepornosøk etter 8 om morgenen på hverdager, og det utføres 500 billioner søk daglig for barneporno i Norge (advarsel: hyperbole)!

Annen utrolig statistikk: Amnesty hadde en spørreundersøkelse der resultatene viste at et flertall av norske menn mente kvinner selv var skyld i voldtekt!!!

Dette må man få en slutt på! Å fy og fy, SKYT NORSKE MENN!!!

Men så kommer det for en dag da, at tallene på barnepornosøk er “antall treff på filteret til Kripos”. Og jeg antar at stort sett alle som har våget seg dypt nok inn på nettet til at de har trykket en lenke har truffet på dette. Om man er litt mindre nett-savvy, så er faktisk sjangsen større, da man gjerne ikke har lært hvilke lenker som ikke er reelle enda…

Og amnesty sin spørreundersøkelse var stillt på en slik måte at ingen kunne svare noe annet enn at, jo, om man dro ut alene, flørtet villt uten klær mens man poppet rohypnol og ba taxisjåføren om gratis tur hjem, så var hun kanskje litt uforsvarlig?

Disse to horrible sakene, der man har misbrukt statistikk for en ellers god sak, har gjort meg litt redd for hva budskapet er. Siden alle vet at ALLE treffer på kripos sitt filter, og ingen kjenner noen som ville finne på noe sånnt, er det ikke en liiiten risiko for at man kan bli av den oppfatning at barneporno er noe som ikke finnes?

Og amnesty sin spørreundersøkelse bidrar kun til å gjøre at menn som fikk horrible holdninger lagt i munnen på seg blir mindre sympatisk stillt.

Dessuten irriterer hele greia meg enormt som person som har lest grunnleggende statistisk metode noensinne.

Odel er en særegen norsk greie. Vi har riktignok eksportert det til shetland litt (og en britisk juss-student jeg kjenner har kondolert) og til tider innom Island. Men det er stort sett Norge der man har noe så særegent.

Om man som en “vanlig” person, uberørt av dette konseptet, kommer over noen av begrepene kan de høres helt besynderlige ut. Det som er enda mer besynderlig er hvor engasjerte andre blir angående Odel, Boplikt, Konsesjonsgrenser, Odelstakst, og så videre. Det er meget store interesser involvert, i rene penger, og i tradisjon og kultur. En eldgammel konflikt om By mot Land.

Jeg hadde opprinnelig tenkt å starte denne posten med en “Odel for Dummies”, en slags nybegynnerintroduksjon, men for å forstå hva Odel er, så er den norske wikipedia-artikkelen temmelig ok. Det samme er denne artikkelen om hvilke konflikter odelsloven leder til. Men den forklarer ingenlunde kreftene, og følelsene bak.

“Å odle” er å dyrke. “Adel” er mennesker som i kraft av eierskap av dyrkbar land ikke behøver å arbeide (om ingen tippoldeforeldre arbeidet for maten er du adelig. Gratulerer.) Mitt navn er “Oda” som betyr rikdom. Runen for lyden “O” betyr noe av det samme. Ikke rikdom i form av gull og grønne skoger, men rikdom i form av rikdom som et potensiale. Potensialet som finnes i fruktbar mark. Runen, Othalan, er et piktogram for en temmelig feit, gravid ku. (Takk mamma..)

Odelsretten er nevnt i Gragas, i magnus lagabøtes lover, og i grunnloven. Ingen kan tas fra sin odelsrett. Rettigheten til å odle. Adelskap.

Odel er, I all enkelhet, en rett og en plikt til å dyrke land. Til å dyrke dine forfedres land.

Siden man ikke kan forstå engasjementet om man ikke har bakgrunnen til folk, så skal jeg forklare hvor jeg står: Jeg er odelsjente. Dette temmelig nye konseptet (Jeg er hunkjønn) har fulgt meg fra jeg var født. Siden jeg bodde landlig, litt avsides til på farsgården var spørsmålet som ble stilt meg, FØR “hva skal du bli når du blir stor da?” knyttet til odelen: “Er du eldst?”. “Skal du ta over gården?”. Dette er ikke noe jeg var særlig brydd med, det var bare sånn det var. Jeg var en raring uansett, og dessuten jente, så folk synes det ikke var så rart da jeg sa jeg ville bli lege/diplomat/dinosaurforsker/dyrlege/astronom/psykolog/prinsesse/sumobryter istedet. Så de lurte på søstrene mine. Så langt er det en potensiell bonde av oss fire. Men odelen var den grunnleggende forventningen. Å IKKE velge å ta over var avviket. Dessuten kunne vi jo gifte oss med en yngre sønn i nabolaget…

Om man leser høringsuttalelsene til den siste odelslovs-endringen (her representert ved landbruksdept.) så er disse konfliktene synlige. Ikke bare er det et land/by-skille. Det er et skille mellom de som tjener på det, og de som ikke tjener på det. F.eks. er eiendomsmeglere mer hypp på å fjerne odelen enn det bondeungdomslaget er. Merkelig nok, siden eiendomsmeglere tjener på å selge eiendom enn det bydgeungdom gjør, særlig siden bygdeungdommen er kandidater til å ta over eiendom til odelspris. For å illustrere forskjellen mellom markedverdi og odelstakst: Rimi-hagens datter forsøkte å kjøpe en herregård til markedsverdi.

Odel har sine fordeler for familien til odelsberettigede

Odel har fordeler:

Odel gjør at disse tingene kan skje:
Folk kan overta sine foreldres gård og drive den.
Man kan betale mindre enn man ellers ville.
Folk kan forberede seg på å ta over fra ung alder. Jeg har tatt fjøsstell før jeg var tenåring.

Odel har ulemper:

Prisene på gårdsbruk holdes kunstig lave
Folk tvinges til å drive “gammeldags”, å slå sammen bruk er vanskelig.
Det er vanskelig å VELGE å bli bonde.
Det er vanskelig å velge å IKKE bli bonde.
Matsikkerheten i Norge er håndhevet av en klan, med en ekskluderende kultur.
Matsikkerheten i Norge er ivaretatt av en gjeng med folk som er valgt ut like tilfeldig som kongen.
Nytt blod giftes kun inn, og man gifter seg jo ikke med folk altfor ulike en selv…
Det er umulig å begynne med gårdsbruk. Gård uten odel er vanskelig å finne, og folk kan dukke opp å kreve å få kjøpt bruket lenge etter at du har begynt med økologisk ketchup, eller hva nå enn din fantastiske forretningside var.

Jord og Plikt

Du lar ikke jorda ligge brakk. Du lar ikke være å tynne skogen. Å ikke ta vare på dyra eller åkeren er der oppe med folkemord og drukning av babyer når det gjelder synd. Om du hugger skog ett år det er trangt, så tar du og planter igjen. Eller betaler ett korps for å gjøre det i det minste.
-Dette er grunnen til at jeg ikke skjønner hvorfor jeg er skikket kun i egenskap av fødsel. Jeg er akademiker til beinet. Har vraka en traktor i våronna. Jeg kan ikke, og vil ikke ta over gården. Eller: Hytte ville være koselig. Våningshuset et en svær sveitservilla, og takket være at man tidligere kunne trekke fra på skatten investeringer i egen bolig på gård (og at mine foreldre er uhiga fortidsminne-folk), så er våningshuset i en fantastisk stand.

Men jeg vil om jeg skal flytte noensted ikke ha en akademikerjobb som er tilgjengelig i bygda. Det finnes faktisk en hel haug med akademikere i Norges bygder, og de er lærere, kommuneansatte, og så videre. Kvinneyrker i det offentlige. Nei takk.

Det er her mitt hovedproblem med odel, boplikt og konsesjonslover kommer frem:

Odel bidrar til avflytting!

Her er noen poenger fra bygdeforskningen.

Odel hindrer “bonde” fra å være ett yrke man velger å ha. Det er praktisk talt umulig å kjøpe en gård og drive den. I tillegg gjør det at den eldste i en ungeflokk er den som er forventet å ta over, ikke den best skikkede.
Primærnæringene er det vi forventer at skal holde folketallet i de norske bygdene opp, men bare en forsvinnende liten prosent av bygdefolk er faktisk bønder. Men primærnæringene er viktige for å drive annen næring. Folk med gode ideer kan ikke starte opp i ellers attraktive omgivelser, og de kan ihvertfall ikke utvide.
Bondelaget er også de eneste som ser ut til å tviholde på sine barns rett til å bli underbetalte. Bønder i dag jobber for mye, har for lite fri, for dårlig inntekt, og for dårlig sikkerhet. Men er deres barn de beste til å endre på hva bondeyrket er? Folk som har fått EN måte å gjøre ting inn med melka (mens de gjorde fjøs-stellet)? En kultur?

Det at bondeyrket er så lukket gjør at mange av by-land konfliktene forsterkes. Skau med altfor mye elg er lettere å skjønne når absolutt alle som eier skog også jakter. Og motstand mot barskogvern og ulv er også lettere å skjønne. Og når enhver person som er utenforstående uttaler seg, så er det viktig å huske på at det ikke er distanse som skiller så veldig mye. Det er generasjoner med kultur.

Jeg er utenforstående. Jeg har klart å erte på meg familie med mine lettere liberalistiske tanker angående proteksjonisme og subsidier. Jeg. Som har bodd på gården i 15 år og plantet skog da jeg var fem. Dette er grunn to til at jeg ikke kan flytte tilbake. Setninger som “jasså, du husker åssen himbrent smaker” med en lett nedsettende tone.. Den samme lukkede kulturen som vi har satt til å forvalte utmark, matsikkerhet og bygde-bosetning er like ekskluderende som de mest fiffige vestkantutesteder. Det holder ikke å være født inn engang. Min far og hans venn som begge driver sine gårder og deler skurtresker har fått kallenavnet “treskelaget akademikerne”. Dette er både ett symptom på at gårder er for små, og for en utpreget akademikerforrakt. (Min far har en cand.agric. fra Ås… Ja, landbrukshøyskolen. For akademisk)

Legg neste gang det er snakk om fraflytting i media merke til at det aldri er snakk om tilflytting. Fraflytting. Få jenter tilbake etter utdannelsen (hvorfor i huleste skulle jeg tilbake for å finne meg et mannfolk som aldri har dratt fra bygda? Er en mengde vakre gutter der ute, men man er jo ute etter noen på samme utdanningsnivå..).

Tilflytting derimot er farlige greier. Til nød noen sykepleiere og leger i tettstedene. Lærere. Sånt. Odelsretten bidrar til en kultur som virker direkte imot sin hensikt. Man får ikke de beste bøndene, man får ikke utvikling av bondeyrket, man får ikke startet ny næring som kunne utviklet seg til arbeidsplasser, man øker politiske forskjeller…

Men i det minste har jeg førsteretten til to småbruk jeg kan bruke som hytte. Og det er jo koselig.