Category Archives: Norsk politikk

Stem på Sofapartiet!

Sofavelgerne vant valget. Ingen fikk like mange stemmer som dem. Og så da?
Noe av forklaringen på valgets lave deltakelse ser man i forskjellen mellom valgkretsene. Valgkretser med mange lavinntektsfamilier hadde lavere valgdeltakelse enn valgkretser med høyinntektsbefolkning. Men selv om man bare teller rikingene er det snakk om et begredelig oppmøte. Jeg tror jeg vet hvorfor:

Enighet
I løpet av valgkampen var alle så skjønt enige om at man ville ha god eldreomsorg. Og gode barnehager for alle. Alle ville at budsjettet skulle holdes. Vi er for god helse og god utdanning og kvalitet. Ingen er uenige.
Dessuten, uansett hvilke tenkelige konstellasjoner som ville endt opp med makten i de ulike kommuner og fylker ville det ikke være noen krise. Selv om man i diverse nettfora får inntrykk av at høyresiden vil «rasere velferden» og at venstresiden egentlig vil «gjøre oss til en sovjetstat» så er det egentlig ikke så mange ekstreme tanker i noen av mainstreampartiene.
Høyre vil ha offentlig finansiert helsevesen og SV synes at privat eiendomsrett er helt greit liksom. Frp har muslimer som medlemmer, og KrF vil egentlig ikke forby skilsmisse.

Det samme
For veldig mange mennesker er det akkurat det samme om deres offentlig finansierte helsetilbud leveres av en offentlig, privat eller veldedig institusjon, så lenger de slipper å betale for det.
Å ikke gå til valgurnene er ikke et uttrykk for likegyldighet, men at alle partiene på tvers av politisk spektrum er ca. i takt med folket. Er ikke dette demokratisk, at folket føler de fleste partier representerer dem?
Det er ingen krise om et maktbytte skjer. Det vil ikke plutselig totalt endre privatøkonomien eller tilgang til utdanning eller mulighet til å kjøre på veiene for meningmann.

statlig styring
I hvert fall ikke siden kommunenes oppgaver i stor grad er fastsatt av staten. Øremerkede midler og lovpålagte tjenester. Sykehusene er ikke lenger under fylkets kontroll. Ulempen med at det ikke skal være forskjell på tilbudet basert på hvor du bor er at det ikke kan bli forskjell på tilbudet basert på hvem som har makta.

Sofapartiet
Sofapartiet er et legitimt parti. At de får mange stemmer betyr bare at veldig mange er helt tilfredse eller gir F. Om man vil ha de opp av sofaen må man utsette dem for fare, innføre ulikhet eller forby hjemmesitting. Vil vi egentlig at partier flest skal være i utakt med den største velgergruppen? Vil vi egentlig at den største velgergruppen er de som ikke bryr seg nevneverdig? Det er det som må til nemlig.

En pizzametafor

Det er mye jeg er uenig i.

Jeg er for eksempel politisk interessert med en statsviterutdannelse, og har derfor mange meninger om ting som andre ikke deler. Dette er helt greit. Ihvertfall i Norge. I Norge er man i det store og hele enige om de store tingene. Vi er for eksempel enige om et nasjonalt helsevesen betalt for det meste av skattepenger er bra.
Vi er enige om at overdreven bruk av rusmidler ikke er av det gode. At folk uten arbeid trenger en viss støtte. At gratis utdanning til alle er en god ide. Vi er enige om universelle verdier som skigåing, dugnad, Ibsen og norges nasjonalrett, grandiosa. Som så vidt jeg vet kommer i den urnorske smaken “taco” nå.

Pizzabaking er forresten et sted man kan være litt uenig. Tynn eller tykk bunn? Tomatpure eller saus eller tomatskiver? Jarlsberg eller mozzarella? Eller den misvisende posen i ostedisken merket “revet topping” som ser ut som ost og er plassert med ostene, men som egentlig er herdet palmeolje med ostesmak og fargestoff?

Valgurnene

En kommentator i Aftenposten ga følgende tips for å lage den perfekte pizza for ditt pizzapublikum: Finn ut hva de stemmer på. Pizzasmak følger stort sett partigrensene. APere liker “hjemmelaget pizza” med tykk bunn og kjøttdeig. SVere kan aldri få tykk nok bunn. FrPere vil ha bearnaisedressing. Jeg er i likhet med de aller fleste litt enig med alle disse synspunktene, med mindre det er ananas eller ruccola involvert. Eller ansjos. Æsj. Jeg velger derimot alltid den pizzaen som har tre typer chilier og hot sauce.

Lignelse

Og slik er det i politikken også. Partivalg går enten ut ifra tykkelse på bunnen, la oss si at høyrepolitikk er tynn bunn, mens venstrepolitikk er tykk bunn, og så tar man de toppingene man får servert. På tynn bunn er det mest vanlig med mozarellaost og basilikum (private løsninger og lett moralisme på familiepolitikk), og på tykk bunn er det mest vanlig med bearnaise-saus, cheddar, og kjøttdeig (lengre skoledag, palestinasympatisering, og fagforeningsstøtte).
Litt sånn velger noen parti-tilhørighet. Det er tykkelsen på bunnen av pizzaen som er det viktigste, og man misliker ikke egentlig noen av toppingene. Andre bryr seg mindre om høyre/venstre skillet men har sterke meninger om nisjepolitikk eller særinteresser, og velger den bunnen som kommer med med de toppingene de liker. Så er det de med altforsterke følelser angående enkelte toppinger som oliven eller bøffelost. Enten for eller imot. De blåser en lang marsj i skole, utenrikspolitikk eller bensinpris. Så lenge de kan innskrenke abort. Eller ikke gir mer i landbrukssubsidier.
-Og dette er helt OK måter å velge både pizza og politisk parti på.

Det som ikke er greit er de som liker en type pizza fordi det er den eneste de har smakt på. Noensinne. Og som høylytt forsvarer sin favorittpizza uten å vite noe særlig om andre alternativer. Som innimellom man får inntrykk av at egentlig ikke liker pepperoni bedre enn kjøttdeig, men som hardnakket vil hevde det. Folk uten peil på mat som ikke liker noe annet enn det vante irriterer de aller fleste. Så tenk over det før i høst. Hva er du egentlig enig i? Hva er viktigst for deg?

God valgkamp!

-I DT i dag

Det er forskjell på folk

På trykk i DT i dag. Linker til kilder, pluss litt mer utfyllende om samvariasjon, som jeg her har beskrevet MEGET simplistisk.


Det er forskjell på folk. Noen tjener mer enn andre. Noen lever lengre enn andre. Noen får flere barn enn andre. Noen dør av andre ting enn andre. Noen får lengre utdannelse enn andre. Og temmelig mange av de som lever kortest med dårlig helse er de samme som utdanner seg minst og har lavest lønn. Her er et lite kræsjkurs i kausalitet og korrelasjon:

Korrelasjon

Korrelasjon er når en ting skjer samtidig med en annen ting. Altså at når (a) skjer, så skjer også (b). Fra samfunnsforskning i et land der skoleuniform er del av skolereglement, men barn har ytringsfrihet så kan gå med hva de vil egentlig: “De barna som går med skoleuniform på skolen får oftere høye karakterer”. Eller fra våre hjemlige trakter: “gutter får lavere karakterer enn jenter i snitt”. Og en klassisk en “Hvor lang utdannelse et barn kommer til å få er mulig å måle ved å måle antall hyllemeter med bøker i foreldrenes hjem”.

Hva så?

Det som skjer så er at aviser referer det slik: “Skoleuniform fører til bedre resultater!”, “Gutter er skoletapere!”,“Derfor skal DU lese for barna dine!”. Den oppvakte leser vil spotte hva som har skjedd her. To ting som ser ut til å ha en viss sammenheng med hverandre, uvisst hvilken, har blitt gitt en direkte årsaksammenheng. “De barna med skoleuniform er også de barna med gode resultater” har blitt til “Om man tvinger barn til å uniformere seg kommer de til å få gode resultater”. Korrelasjon har blitt til kausalitet.

Kausalitet

Kausalitet er når en ting skjer som følge av en annen ting: Jeg tok på ilden. Jeg fikk vondt. Hendelse nummer 2 er direkte på grunn av hendelse nummer 1. Ikke noe annet. Man skulle tro at å finne hva som er årsaken til noe er veldig lett, ihvertfall med all den statistikk vi har, men det er egentlig veldig, veldig vanskelig. Delvis fordi vi er veldig glad i å gjøre korrelasjoner som spiller på våre fordommer til kausaliteter i hodet vårt. Tenk om barna våre fikk bedre resultater av å ta på seg et slips? Eller hva med kjønnsdelte klasserom?

Uniform

Nå har det seg slik at jeg gikk på en skole med strengt uniformsreglement der Mr. Rektor siterte denne forskningen for å få flere til å gå med uniform. “Vi har tall på at ungdommen som går i uniform både skulker mindre og får bedre karakterer!” sa han. De som uniformerte seg fulgte altså regler mer nøye. Som lekselesing og oppmøte kanskje? Jeg la merke til en sterk korrelasjon i matkøen mellom de som betalte for egen skolemat, og de uniformerte. Og en absolutt påfallende korrelasjon mellom de som hadde matkuponger grunnet lav husholdsinntekt og de som ikke uniformerte seg. Kan det muligens ha vært familiens økonomiske situasjon, eller “klasse” om du vil, som var skyld i både mangelen på uniform (som foreldrene måtte kjøpe), skulkingen, og de lave resultatene?

Gutter er skoletapere

Vi vet alle at gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter. Skolen er “feminisert” med all denne stillesittingen og skrivingen, noe man jo som kjent ikke drev med på 50-tallet. Heldigvis kan vi kontrollere statistikken for andre faktorer. La oss ta klasse igjen, bare for moro skyld. Her målt i foreldrenes utdanningsnivå. Og noe litt påfallende viser seg: Guttene med foreldre med høyere utdanning gjør det like bra som sine søstre.. Igjen kommer vi til at det er et mer komplisert problem. Og en skoleuniform vil ikke rette på det. Ei heller å kjøpe bøker til barn.

Det er kanskje mer politisk spiselig med kjønnsdelte klasserom eller uniformering. Men elefanten i rommet er at det ikke er klærne eller hvilket kjønn man har som er problemet. Det er hvem foreldrene dine er som teller. Hyllemeter med bøker er bare en markør på at foreldrene dine har høy utdannelse og inntekt. Det er forskjell på folk. Og det er blodig urettferdig.

Regjeringen må si NEI til DLD!

Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Creative Commons License
Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Kontantstøtte – En post uten forsøk på å være objektiv.

Dette er ikke en balansert bloggpost.

Ja, jeg vet kontantstøtta er fantastisk for mange av dere, jeg vet ikke alle som tar den er fiender av feminismen, jeg vet dere kjenner noen som har hatt godt nytte av den, og jeg er fremdeles imot den som konsept. Ikke fordi jeg er imot ditt personlige valg, er en sinna feminist, vil ta fra deg barna, mener du er en gammelmodig og tafatt  person som ikke kan klare deg i arbeidslivet. Valget er ditt og jeg legger meg ikke opp i det, eller dømmer deg ut i fra det. Dette er en post som ikke handler om deg eller ditt valg, men om trender og samfunnet.

Kontantstøtten er dyr for samfunnet. Her er hvorfor:

Fattigdomsbekjempelse: I Norge er et flertall av barn som lever i fattigdom i et hushold uten arbeid. Dette er temmelig unikt i et europeisk perspektiv (Dog, Sverige har tilnærmet null barnefattigdom) og viser at Norsk lønnsnivå er godt nok, selv for lave inntekter. Den BESTE forsikring mot fattigdom er et hushold med to inntekter. Kontantstøtten gjør det mindre attraktivt å ta lavbetalte jobber som kan føre til en karriære enn å være hjemme. Barnefattigdom fortsetter selv om barna begynner på skolen!

Livsløpshensyn: Kvinner som er hjemme (Og ja, jeg vet det finnes hjemmeværende menn også, det samme gjelder for dem, men jeg generaliserer ut i fra hvem som for det meste tar bleieskiftet) mister karriæreutvikling, pensjonsopptjenelse, sparepenger, etc. Og blir skilt. Kvinner får hovedomsorg for barn etter skilsmisse. Og de lever lengre enn sine ektemenn (Både fordi de er fem til 10 år yngre, og fordi de ikke dør før 8 år etter dem). Kontantstøtten gjør en trend for kvinner etter skilsmisse og i alderdommen værre enn den er.

Pedagogikk og likhetsarbeid: Ja, barn har godt av ett pedagogisk barnehagetilbud. Nei, det er ikke kontroversiellt annet enn ideologisk selv om man kan argumentere for at folk benytter seg av det mest av oppbevaringshensyn. (Dette er grunnen til Head Start og Sure Start-programmene i både USA og UK) Barn av høyt utdannede foreldre er MER sannsynlig at benytter seg av et slikt tilbud heller enn besteforeldre eller andre løsninger. Og barnehagetilbud gir et bedre grunnlag for å starte skolen. Jeg skal ikke dra den leksa om at innvandrerfamilier må lære ungene sine Norsk, fordi det er ett feigt argument som dyttes foran det virkelige argumentet: Barn av familier med lav sosioøkonomisk status får bedre utdannings-resultater om de har hatt ett pedagogisk barnehagetilbud.

Barnefattigdom: For å sitere min foreleser i familie-policy – “Det finnes kun ett land med tilnærmet lik null barnefattigdom, og det er Sverige. Sverige har ikke en barnefattigdoms-policy, de har en ‘Working Mother Policy’. ” Barn som mottar kontantstøtte er overrepresentert på FAFO sin statistikk over fattige barn. Hvilket vil si at enten er det fattige som velger å ta imot kontantstøtte (og som vi så over er ikke det det beste..), eller så gjør kontantstøtten deg fattig. Ingen av alternativene er særs gode.

Kontantstøtten er dyrere enn barnehageplasser: Ikke i rene utbetalinger. Det er sant nok. Men i tapt skatt, tapt karriæreutvikling og tapt økonomisk aktivitet er den altså det. Jeg vet at det er litt slemt å se på kvinner kun som arbeidere og potensielle skatteytere, men slik har menn blitt sett i alle år, og her må man ha litt likhet og sånn. Den eneste sparingen man får av kontantstøtten er barnehageutbetalingene, og muligens litt mindre fravær fra den arbeidende parten. Også at man slipper betale så mye pensjon etter hvert da… Og nei, vi har ikke en fallende fødselsrate som må hjelpes på med fransk-style pro-natalisme. Norske kvinner har tatt igjen sine mødre når det gjelder føding.

Nei, jeg er ikke objektiv. Jeg vet det er fordeler for mange personlig. Når det er snakk om penger som gis ut kan det liksom ikke unngås at mange synes det er bra. Jeg vet mange misliker tanken på barnehager fra ung alder. Og jeg vet det er et SÅRT tema når noen våger å si at å ta kontantstøtten og å være hjemme med barna er et FEIL valg, fordi for deg var det så veldig rett. Det er ikke DEG jeg prøver å treffe med denne posten. Det er ikke valget å gi barna dine tiden din jeg er imot. Enhver som kritiserer kontantstøtten blir beskyldt for å kritisere andres foreldrekjærlighet. Og det er ikke det jeg vil. (Dessuten er det et argument som lukter lang vei av frynsete debatt-teknikk.)

Men når politikere sier “Som vi mener har valgt feil” om folk som velger å være hjemme, ikke ta det personlig. Ta det som en ærlig mening fra noen som har som oppgave å spare samfunnet penger og negative ringvirkninger. Det er ikke deg personlig som angripes. Det er en ordning som styrker negative tendenser (Som allerede finnes) i fattigdomsbekjempelse som angripes.

Stakkarslig

Jeg har en innrømmelse å komme med.

Jeg var i ett mindre heldig forhold.

Det var ikke det at jeg ble slått eller noe, ikke det, men det var noe guffent over det hele. Det startet med en vill kink-forelskelse da jeg var 17 i en 26-åring. Noe som i og for seg burde være en varsellampe. Men jeg var oppvakt, sterk, og fant ingen på min egen alder interessante i det hele tatt. Så det var jo greit.

Men så begynte det å gå litt ille. Noen varselsignaler til skrekk og advarsel:

1. Du får kjeft for å ha gått opp i vekt.
2. Mannen raser som en storm over egen mindreverdighet for å deretter grine over ditto men beskylde deg.
3. Du har ikke penger til å dra, fordi du er blitt overtalt til å betale for noen store greier/åpne konto sammen.
4. Mer enn en håndfull venner av deg er merkelig bekymret over at du drar hjem fra byen tidlig eller sier du ikke kan dra ut.
5. Du begynner å underrapportere dine egne bedrifter/mål du har oppnådd for å ikke skade maskuliniteten hans
6. Du endrer kles-stil til noe du ikke liker
7. Du spiller dum i sosiale sammenhenger

Og i ettertid: Du innrømmer ikke til noen hva slags forhold du var i, fordi du skammer deg litt over å ha vært så DUM, du som er så smart, sterk, vakker, dyktig, og opplyst.

Men det er ikke bare deg. Det er meg og. Og andre.
Ikke akkurat voldelig…  men…  Stakkarslig og stakkarslig-gjørende.

De skjulte løvetannbarna.

Dette er et slag for de skjulte løvetannbarna.

Barna som ser ut som godt beskjærte roser i drivhus, barna med storfamilie, med bøker hjemme, med god helse og flotte karakterer.
Barna som fordi pappa er advokat aldri får noen barnevernssak mot seg fordi mamma drikker og tar piller. Barna som har foreldre på tinget eller som er lærere, men har angsten for livet fra de var små. Jentene som alltid har perfekte lekser, nye klær, og som kaster opp i det skjulte. Guttene som tror incest var deres skyld, og ihvertfall ikke tør fortelle pappa, den meget homoskeptiske presten med høy status i bygda.

Det skjer i de beste hjem. Men i de beste hjem er det ingen som legger merke til det.

Hvorfor jeg ikke kan støtte FrP

Her er et par grunner til hvorfor jeg ikke kan støtte FrP med sin nåværende politikk og ikke minst offentlige profil.
Jeg kommer ikke til å ta for meg de åpenbare grunnene eller de ideologiske problemene jeg har med deres politikk (skal ikke stikke under en stol at jeg ikke akkurat hører til på høyresiden av politikken), her er det jo mange andre som har skrevet utfyllende og med mer kunnskap enn meg…

La meg starte med en anekdote:
Jeg fant meg selv i en diskusjon med min bedre halvdel James, som til tross for at han er realist har mange gode sider og en utrolig evne til å sette seg inn i samfunnsfag. Han er skotte, har aldri bodd i Norge, snakker ikke norsk godt nok til å lese partiprogrammer (dog M og Nemi går greitt..), og er ikke vant med flerpartisystemer.

Så samtalen gikk som følger:

James: Så disse fremskritterne, de er som våre BNP, bare at folk faktisk hører på dem?
Meg: Nei, for all del, de er ikke et rasistisk parti, og hovedplattformen deres er vel mer som Thatcherisme tror jeg.
James: I skandinavia? Dere har vel mer vett enn som så? Thatcher var litt nødvendig her *spytt* , men ser ikke deres behov akkurat…
Meg: Ja, men de er i tillegg populister.
James: Det  betyr det det høres ut som, ikke sant?
Meg: Ja, for å sette det på spissen er de for mer politi og mer penger brukt på vei og sykehus og annet, imot høy skatt, for frihet til å velge hva man vil, imot offentlig inngripen, de tror ikke på klimaendringer, etc.
James: Lavere skatt og høyere utgifter Does Not Compute.
Meg: Jo, for vi kan jo bruke av oljefondet.
James: Igjen, du tuller, ikke sant? Jeg aner ikke noe om hva det ville gjøre med “The Economy” (sarkasme), men er ikke dette grunnen til at vi vil flytte dit, der pensjoner kommer til å fremdeles finnes?
Meg: Igjen, et godt poeng, men et argument er at investering i infrastruktur kommer til å gjøre landet rikere sånn at skatter kan betales senere og sånn.
James: Så de er for Koreansk bredbåndsutbygging?
Meg: Nei, vei.
James: Jeg har kjørt på deres geitestier, den skjønner jeg. Men regnestykket ser ikke ok ut… Jeg skjønner fremdeles ikke hva de er for eller imot annet enn at de later som om de ikke er rasister og at de ikke kan regne. Har de wikipedia artikkel på et språk som snakkes av fler enn tre mennesker?
Meg: Jadda. Klikk i vei.

……

James: “Neutrality desputed” ja, det var jo ikke akkurat en overraskelse..
Meg: Neida. Det var det vel ikke.
James: Jeg har truffet din sosialist/sosialdemokrat/generell venstreside norske omgangsgjeng fra da du var yngre. De var ikke akkurat fans.. Så..
Meg: Nei, dog de har moderert seg siden da, særlig etter lederskiftet. Og jeg er litt eldre…
James: La meg få se hva det er de mener ikke er nøytralt her

……

James: Å herregud. Jeg skjønner hva det er du mener når du sier at det er svart-hvitt og at noen av velgerne ikke vet hva det er de stemmer på. Om du ikke hadde sagt noenting og bare vist meg diskusjons-sida ville jeg skjønt det med en gang! Historieomskriving!

…..

James: Makan….

…..

James: Jeg trodde ikke dere hadde neds jeg, men det er jo verre!  Våre stemmer iallefall ikke!
Meg: Nåja, om det er positivt kan jo diskuteres. “The bad thing about proportional representation is that all proportions are represented…”
James: Ja, deres neds leser jo aviser og ses ned på om de kommenterer under politikkartikler i feil avis. Deres mestselgende avis har ikke pupper på side 2 antar jeg..?
Meg: Nei, ledere. Men snobberi er en annen grunn til at FrP gjør det så godt. Det er god kvalitet på den jevne velger i Norge, men de har ikke studert sosiologi i oslo, og føler at de ikke snakkes til.
James: så deres fremmedgjorte masser har faktisk makt?
Meg: Ja.
James: Jeg ville trodd det var en bra ting i teorien, men de trenger litt learninx.

Også litt om ideologi:

FrP kritiseres for å snu kappa etter vinden, ikke ha en fast ideologi, bare senke velgere etc.
Dette har de stort sett rettet på etter at Carl I abdiserte. Noen eksempeler:

“Finanskrisa er fordi finans-sektoren var FOR MYE regulert.” Dette er klassisk neoliberalistisk teori. (Ikke skyld på Adam Smith. Han mente at finans måtte reguleres sterkt, og alle andre markeder skulle slippes fri. Det motsatte av USA altså..)

“Støtte av Israel”  …Er ikke et populistisk utsagn i norge annet enn i visse småkirkelige miljøer. Nå er visstnok de temmelig store, men overlapper ikke akkurat målgruppa til FrP som er opptatt av billigere sprit.

Men så er det rasismen da...

FrP er ikke et rasistisk parti. De er et verdikonservativt parti som støtter en særnorsk form for medborgerskap: Assimilering. I sterk kontrast til norges fremtredende Stats-fokus er nordmenn mer opptatt av hvordan medborgere er “ute blant folk” enn om de betaler skatt eller tilogmed føler lover og regler. (ISSP 2004). Korps, frimerkesamlelag, dugnad, og mors kjøttkaker er det som teller. Utrolig nok har vi en enorm tillit til staten som helhet, politikere, og institusjoner. De kan bare ikke stole på oss. Med mindre det gjelder å jobbe. Nordmenn har en av de største arbeidsviljene blant de arbeidsledige i Europa…

FRP er ikke rasister. Deres politikk er ikke rasistisk. Den er ikke imot rase. Men den er ikke flerkulturell, det er en assimilerings-politikk.
Norge har alltid vært etnisk og religiøst homogent. Vel, satt på spissen. Dette er en reaksjon på at medborgerbegrepet er i endring.

Da jeg studerte komparativ religion ble jeg slått av sørøst asias mangler på dogmatisk innstilling, og fikk forklart at det eneste som teller er “Middag, bryllup, og begravelser”. Allt gikk greit frem til det var noen som hadde sære matvaner, ikke drev gifting utenfor sin gruppe, og som begravde sine kjære annerledes. Høres kjent ut?

Så hvorfor sier ikke FrP dette da? Jeg er aktivt hindret fra å kunne støtte dem av en eneste grunn utenom rent politisk legning:

Anti-intellektualisme.

FrP dyrker frem det minst sympatiske i sine velgere og snakker i store bokstaver, uten nyanser, uten å rette på folks oppfatning.
FrP snakker til meg som om jeg var en idiot. Jeg VET at Jensen vet bedre, jeg VET hun er økonom, jeg VET hun ser nyanser.
Og jeg er imot at man må late som om man er mindre smart enn man er for å bli populær. Jeg mener det norske folk jevnt over ikke er idioter.
Jeg mener de er i stand til å nå store ting.

Og FrP mener de er tomsinger som må snakkes etter munnen.

Jeg har trua på mennesker. FrP har ikke det, de snakker i store bokstaver og gjemmer det de har av ok politikk fordi det muligens er litt for avansert for arbesfølk.

DET er elitisme det!

Oda foreslår nytt norsk ord: Facistfylla

Forslag fra @bjornario

Facistfylla er når du har nådd en viss promille og begynner å få en merkelig blanding av ekstreme liberale og autoritære tendenser.

Man blir gjerne for eugenikk som konsept, vil stenge (Eventuellt åpne) norske grenser, er for legalisering av stort sett allt, blir mer sympatisk inntillt til dødsstraff for naskeri, vil opprette fangekoloni på Jan Mayen, mener at alle menn burde holdes i bånd i egne leire for fritt bruk til lyst eller grøftegraving eller arrangerte deathmatcher (Da det er allt menn er bra for etter at vi gikk fra et stammesamfunn til et EQ-samfunn), og synes at 24-timers alkoholsalg på besinstasjoner er en god ide.

Det siste fordi flaska er tom og man gjerne skulle svippet ned på shell for påfyll.

Men idstedet sovner man, og når man våkner opp er det en ny dag, og man stemmer på SV eller KrF eller AP eller Høyre eller noe sånnt.

Å skyte seg selv i beinet for en god sak.

Dere har sikkert hørt noe statistikk om barnepornosøk i Norge.

Fritt fra hukommelsen: det er flest barnepornosøk etter 8 om morgenen på hverdager, og det utføres 500 billioner søk daglig for barneporno i Norge (advarsel: hyperbole)!

Annen utrolig statistikk: Amnesty hadde en spørreundersøkelse der resultatene viste at et flertall av norske menn mente kvinner selv var skyld i voldtekt!!!

Dette må man få en slutt på! Å fy og fy, SKYT NORSKE MENN!!!

Men så kommer det for en dag da, at tallene på barnepornosøk er “antall treff på filteret til Kripos”. Og jeg antar at stort sett alle som har våget seg dypt nok inn på nettet til at de har trykket en lenke har truffet på dette. Om man er litt mindre nett-savvy, så er faktisk sjangsen større, da man gjerne ikke har lært hvilke lenker som ikke er reelle enda…

Og amnesty sin spørreundersøkelse var stillt på en slik måte at ingen kunne svare noe annet enn at, jo, om man dro ut alene, flørtet villt uten klær mens man poppet rohypnol og ba taxisjåføren om gratis tur hjem, så var hun kanskje litt uforsvarlig?

Disse to horrible sakene, der man har misbrukt statistikk for en ellers god sak, har gjort meg litt redd for hva budskapet er. Siden alle vet at ALLE treffer på kripos sitt filter, og ingen kjenner noen som ville finne på noe sånnt, er det ikke en liiiten risiko for at man kan bli av den oppfatning at barneporno er noe som ikke finnes?

Og amnesty sin spørreundersøkelse bidrar kun til å gjøre at menn som fikk horrible holdninger lagt i munnen på seg blir mindre sympatisk stillt.

Dessuten irriterer hele greia meg enormt som person som har lest grunnleggende statistisk metode noensinne.