Kjønnspoliti
Og selvfølgelig er det viktig. Vi har to kjønn av en grunn. En rent biologisk, artens overlevese-aktig grunn. Barnehagen i sverige som sluttet å bruke kjønnede pronomen, der ungene ble oppfordret til å si “kamerat” isteden for “han” eller “hun”, rokker ved noe helt grunnleggende i menneskers verden. Vi har noen mennesker med innovertiss og noen mennesker med utovertiss. Og jeg kan helt ærlig si at jeg er glad det finnes begge deler.
I snitt er det også noen andre forskjeller mellom innovertiss og utovertiss. Styrke, muskelbygging, fettansamlinger, immunforsvar, behåring, agressivitet.. I snitt altså. Problemet er at det er mye større spenn innad i gruppene enn mellom gruppene. La oss ta høyde som eksempel: Menn er høyere enn enn kvinner i snitt. Men det er mye større forskjell mellom den høyeste kvinnen og den laveste kvinnen, enn mellom kvinner og menn som gruppe. Det samme problemet gjelder testosteron-nivå, styrke, tendens til å legge på seg etc.
Mange av disse variablene er sterkt varierende innad i kjønnene. På kvinner er en indikator for mer “mannlige” trekk at de har lengre ringfinger enn pekefinger. Kvinner med lang ringfinger er mer aggressive, har større risiko for alkoholisme og risikoadferd, tjener mer, er bedre aksjemeglere, har bedre forutsetninger for visse sporter, og legger lettere på seg rundt midjen. Og det er genene som avgjør om du blir en guttete jente eller en jentete gutt. Og det er rett og slett en del av naturlig biologisk variasjon.
Men siden kjønn er så viktig for oss tar vi ikke lett på at det i visse tilfeller finnes menn mer kvinnelige enn kvinner, eller kvinner mer mannlige enn menn. I Norge var det faktisk lenge praksis å gi hormonbehandling til jenter som ble “for høye” og gutter som ble “for korte”. Den naturlige overlappingen i midten skulle vekk, med vitenskapen til hjelp. Og vi gjør det samme selv. Gutter trener for store muskler, jenter trener for nette silhuetter. Selv om jenter kunne hatt godt av litt styrketrening, og de aller fleste jenter aldri vil kunne bygge muskler som en mann.
Og så har vi Marit Bjørgen. Som ikke bare trener ekstremt, men fra naturens side har utrolige forutsetninger for å bli veldig sterk. Hun eier motbakkene. Og stiller opp i feminin kjole på prisutdeling for å motta pris for at hun har sånt talent og har arbeidet så hardt. Med armer som Røde Sonja fra Conan. Så kan vi være glade for at kvinnelangrenn ikke har stilkarakter lenger. Sporten går fremover, men på facebook var dommen knallhard over kjolevalget med “sånne” armer. Er lettere å være toppidrettsutøver enn å avvike fra kjønns-stereotypene fremdeles.