Oda Rygh

Konfirmasjonstaler er kjedelige greier. Eventuellt er de flaue. Konfirmeringa kommer dessuten på feil tid av året. Det er ikke våren i 9. klasse som er det kritiske overgangsritualet, det er høsten fra 9. klasse og så de neste åra. Råd om utdanningsvalg og å jobbe hardt sitter løst. Dette er fra meg til dere ungdommer som vil opp og frem her i verden, om noe helt annet og langt viktigere.

Velg deg en familie. Det kan redde livet ditt.

For du kommer til å tryne. Du kommer til å tryne hardt og forferdelig. Du kommer til å finne deg en håpløs kjæreste, plutselig miste jobben, få en depresjon, stryke på utdanning, miste huset pga renteøkning, ha en ulykke du trenger langvarig pleie etter, eller lignende. Det kan være din egen skyld eller andres skyld, eller økonomiens skyld.

Du skal leve lenge. I den tida kommer du til å snuble over noe. Og det aller viktigste for at det skal gå bra når du tryner er familie og venner.

Ta eksempelet med forferdelig kjæreste. Du har funnet personen i ditt liv, dere har kjøpt ting sammen, så viser det seg at denne personen er utro, og dessuten voldelig. Du er ung, du har ikke særlig inntekt, og nå har du kredittkortgjeld fordi kjæresten din likte de finere tingene i livet. Dessuten er du hjemløs. Hva gjør du? Du ringer Mamma/Pappa/Nabo/Bestevenn/Storebror og ber om å bli hentet og å få husly til du vet hva du skal gjøre nå.

Dette er førstelinjetjenesten. Dette er det som gjør at statsapparatet ikke trenger gripe inn. Nettverk skaffer strøjobber så du holder hodet over vannet til du får en ny jobb ved arbeidsledighet. Familienettverket hjelper deg om du er alenemor med depresjon sånn at barnevernet ikke trengs, men ringer barnevernet om de ser du trenger mer hjelp. Når du ligger der, på snørra, er det nettverket som bestemmer om du i fremtida får låne en sofa eller penger til en billett hjem til pappa, eller om du må gå på sosialen.

 

Og det er her, i dette veiskillet, at fremtiden reddes for unge mennesker.

For det er så mye kortere vei  fra sofaen til kompisen din med en lånt tusenlapp til å være på beina igjen, enn det er fra kommunal bolig og sosialhjelp. Det er så mye lettere å karre seg til legen med en depresjon eller uventet graviditet om du har noen som kjører deg.

Så mitt råd til en ungdom som vil opp og frem her i verden er: Skaff deg forsikring mot å gå under. Knytt bånd. Spander middag på en kompis som er blakk i dag. Hjelp naboen med snømåking i vinter. Det kan redde deg.