Barneskoleøkonomi
Allt jeg vet om økonomi lærte jeg fra barnebøker og tegneserier.
Min første leksjon i makroøkonomi var en Donald-pocket. Andeby hadde på et eller annet vis blitt utsatt for en diger tornado. Den hadde revet med seg Skrue sin pengebinge, og allt var bare jammer. Så skjedde mirakelet: Det begynte å regne mynter og sedler. Skrues formue dalte ned over folk og fe i andeby, og alle ble rike, for hva er vel fantasillioner delt på en by sine innbyggere?
Mye penger.
Lykken var kortvarig. NÃ¥ som alle var rike ville ingen jobbe, og prisene pÃ¥ allt fra jordbruksgods til tjenester økte dramatisk. Man fikk ikke tak i mat. Den eneste som ikke var rik var Skrue, som raskt tjente inn igjen alle pengene sine med Ã¥gerpriser… For alle som ikke helt har forstÃ¥tt norske økonomers frykt for «Hollandsk Syke» i forbindelse med bruk av oljefondet anbefaler jeg herved Donald.
Fantomet
Når man snakker om holland og kriseøkonomi må jeg vel nesten si at min kjæreste referanse angående tulipanlandet er Fantomets krøniker. Ånden som går sin forfader var nemlig i Amsterdam under tulipanboblen. Tulipaner, da særlig av den blomstrete varianten med ujevne kronblader var gjenstand for en spekulasjon uten like. Man kunne handle i papirer som lovte fremtidig levering av løker, såkkalte «futures», og mange gjorde store penger da prisene steg som verst. Spekulasjonen ble ikke gjort noe bedre av at det var et visst element av gambling involvert: Man kunne nemlig ikke vite om tulipanløken ville blomstre til å bli en normal tulipan, eller en med flammemønster og blafrende kronblader. Disse tingene, som mangedoblet tulipanens pris, var resultatet av et virus.. Så skjedde det som måtte skje med bobledannelser i verdipapir-markeder: Noen leverte ikke, eller ville ikke betale, eller kunne ikke levere. Og panikken bredte om seg. Folk ble ruinert. Tulipanløker raste i pris. Det skjedde i 1637. Man skulle tro man hadde lært en ting eller to om å betale for mye for verdiløse papirer siden da.
Krise og Gammeltestamentet
Og mens man snakker om finanskrisa kommer man ikke utenom flannelografen. Historien er velkjent: Farao er plaget av drømmer, og tilkaller en tjener, etter at alle hans magikere har tatt feil av drømmetydinga. Tjeneren får høre hva farao har drømt: Først om syv fete kuer. Så om syv tynne kuer, og så andre jordbruksmetaforer. Josef, tjeneren, sier til farao at det kommer til å komme syv gode år. Så syv dårlige, og vi må spare kornet fra de syv gode til de syv dårlige kommer. Vise nøysomhet i oppgangstider med andre ord. Så man har noe igjen til det ikke går så bra. (Keynes kunne sin bibel) Det hører med til historien at Farao gjorde som Josef sa, og at i de syv dårlige årene kom hele verden til egypt for å kjøpe mat. Da jeg fikk historien på flanellografen gikk det ikke opp for meg å spørre hva prisen på mat var om hele verden ikke hadde noe, men Egypt kunne ta monopolpriser.
Det hadde forresten ikke gått at Skrue samlet inn alle pengene igjen. Hollandsk syke er ikke like lett kurert utenfor pocketbøkene. Det eneste som hjelper er store kutt i forbruk med mindre man har spart pengene fra de gode årene heller enn å ha gjort alle i landet rike på en gang. Og gjerne ikke satt pengene vekk i friske tulipanløker eller sub-prime lån heller.