Oda Rygh

Valgets kvaler

Jeg har en innrømmelse å komme med. Jeg har kjøpt en stemme i det kommende britiske valget.

Valgfusk

Prisen var relativt rimelig: En pakke med nøkkelost, en pakke morrpølse, en kvart kilo Daim og et nemi-blad sendt til skottland. Til gjengjeld får jeg altså stemme i valget, ved å fortelle kjæresten hva han skal stemme. Valgjuks med andre ord. Straffbart med opp til flere års fengsel. Men som kjæresten sa «Du skjønner deg bedre på sånnt».

Det er ikke det at han er dum. Tvert i mot. Han er også over normalt samfunnsengasjert. Til brite å være. Det er bare at det for en brite virker som lite poeng å engasjere seg i noe som helst. Fordi det ikke har noen virkning. Ingenting noen kan gjøre har noen effekt.

Samfunnsfag

La meg forklare: Britene har såkallte «enmannskretser», det vil si at hver valgkrets har EN representant i parliamentet. Ideen er selvfølgelig at man har en lokal en i London. Opprinnelig var dette et rent personvalg, og tanker er at man stemmer på en person, ikke et parti. Men det er godt kjent at man ikke vinner en krets uten et partis støtte. Og aller helst det partiet som pleier å vinne i den kretsen. Valgkretsene er ikke kommuner, men områder som endrer seg med befolkningen. Tanken er at hvert sete representerer like mange stemmer.

Så jeg må stemme for en person jeg liker best, men i de senere år er det umulig å la være å legge merke til at partipisken svinges stadig oftere. Og de som gjør opprør finner seg uten et parti til neste valgkamp…

Partiene

Jeg stemmer fra skottland. For skottland. Kun av den grunn er det utenkelig å stemme «Tory». De konservative har ingen stemmer å miste i skottland, og kommer til å herje villt med landet. Skottland er mottagere av er uproporsjonalt stor del av offentlige midler til å drive saker og ting med, og det skotske parliamentet er langt nærmere Norge enn England rent politisk. Jeg mistenker at Toryene vil kutte sterkt i midler til skottland for å kvele ethvert tilløp til arbeiderpartipolitikk med konservativt tildelte midler. Med begrunnelse at «distriktene» får for mye uansett, og at skottland bare kan øke skattene sine lokalt, som de jo har fått lov til å gjøre.. Dessuten er Cameron en sleip liten gutt fra Eton. Jeg har møtt gutter fra Eton. Som i en alder av 17 var medlemmer i en privat klubb, ingen kvinner tillatt, og som var spådd lysende karriærer som jurister før de hadde satt en eneste eksamen.

Labour.. Man kan si mye om labour. Mye godt faktisk. Å fjerne høyesterett fra overhuset og dermed skille lovgivende og dømmende makter var godt gjort. Å kaste ut arvelordene var enda bedre. Mye flotte saker ble gjort internasjonalt også, og barnefattigdommen gikk ned. Men jeg klarer ikke å huske noe av dette. Jeg har fulgt med på hva Labour har gjort. Og allt jeg klarer å tenke på er «Irak» og «Trident» uansett hvor imponert jeg er av politisk håndtverk og stø kurs. Irak og atomvåpen lissom. Nei fy.

Så er det Lib Dems da. Det tredje partiet. Her er det mye snadder. De er for mye jeg er for. Imot mye jeg er imot. Man er som briter flest lei av de to andre, noe som teller for masse. Og en stemme for de gule er en protest. Men det er det å stemme blankt og. Og det er det reelle valget. Lib dem eller blankt. Begge er i mitt tilfelle en proteststemme, for lib-dem kan ikke vinne i min valgkrets.

Så for meg, som for en majoritet av folk med stemmer i valget, er det ikke noe poeng å stemme. Vi bor i «sikre» valgkretser for et eller annet parti. I mitt tilfelle er det et Labour-sete og min lokale representant er Alistair Darling, storbritannias Finansminister. Det er så selvsagt at de to andre kandidatene bare så vidt gidder drive valgkamp. En av dem er på ferie i Australia.

Så min stemme går til min Lib-Dem kandidat. Ikke fordi jeg tror det vil føre til noe, men fordi at om the Lib-Dems får 30% av stemmene vil de kanskje oppnå 10% av setene. Og Labour kan få 30% av stemmene men 60% av setene. Og det er et så skandaløst resultat at man kanskje tvinger frem seriøse diskusjoner om en valgreform. Man skal ikke le av briter som bryr seg om sitt parliamentsvalg akkurat nok til å selge sin stemme for nøkkelost: De trenger ikke vite mer enn at de ikke har noen innflytelse. Og hva er poenget da?