Vi har mange andre ting som fungerer på samme måten, men det spesielle med barnepass er at staten her har gått inn og sier at de vil ta ansvaret for barnepass ved enormt store tilskudd til barnehageplasser og med at de har en politikk der de legger opp til at landet sikke skal minske befolkningsveksten sin.

Alle tiltak har gode og dårlige sider – de dårlige med kontantstøtten synes jeg er så små, så enkle å imøtegå (og det lå også i opplegget rundt kontantstøtten) og jeg synes de stort sett blir blåst opp over alle proposjoner.

Det var ikke meningen å snu dette til å handle om meg personlig (som peagog) men det er et eksempel på hva så og si alle møter når de er nybakte foreldre i Norge i dag om ma nbor på østlandet eller forholder seg til media – en ganske ekstrem ideologisk tanke om at barnehager er bedre for barna enn det å være hjemme.

Det er derimot ikke erfaringen blandt de gode førksolelærne og assistentene jeg kjenner som har jobbet med småbarn, de mener at nivået på barnehagene i Norge for denne gruppa er så dårlig at de selv ikke vil anbefale det eller bruke det på egne barn.

Det finnes mange førskolelærere som mener noe annet, for all del, men gruppa innenfor som mener dette, og også psykologer er stor, lant, langt større enn man kan få inntrykk av.

Og derfor virker det absurd på meg at staten går inn og støtter et kanskje dårligere, og dyrere prosjekt for de minste uten å gi noe tilbake til de som gjør denne jobben sjøl, ikke bare på egne vegne, men som et ledd i hva Norge som stat ønsker seg – at det blir født flere barn, og at de skal ha det godt.

Multipliser dette med 200 arbeidsdager i året, ganger det antall år en person er aktiv i arbeidslivet. Da ender du nok opp med at tidstapet på egen matlaging trolig er større enn at en person tar to-tre år hjemme. (jeg tipper vi snakker om ca fire og et halvt år)

Men selvfølgelig er det ikke selve regnestykket jeg finner interessant. Mitt tenkte eksempel er bare en illustrasjon av at mye av argumentasjonen mot kontantstøtten er for far out.

I land der matlaging/vannhenting/brenselsanking faktisk TAR en hel dag er dette ansett som et hinder for menneskelig utvikling…

Egentlig ville det være svært uheldig dersom noen ville lage middagen selv. Selvsagt kan en offentlig kokk sørge for bedre ernæring enn en ufaglært person. Er det riktig at staten skal dekke sykekostnadene til noen som er selvforskyldt feilernærte? Er det ikke opplagt at staten lager bedre mat, har færre kjøkkenulykker og mindre risiko for matforgiftning enn i de tusen hjem? Moralsk er det ingen grunn til å tillate private utskeielser på kjøkkenet, men i borgerfredens navn ville vi sikkert akseptere det. M.a.o. intet forbud.

Vil du lage mat selv, kan du med andre ord gjøre det, men spleiselaget kommer du ikke utenom.

Enkelte ville kanskje synes at de som ikke benyttet denne tjenesten burde slippe å betale hva den koster. Dette blir for ekstremt, men at de kunne på refundert en prosentsats diskuteres.

Motstanderne sier at ideen om en slik refusjon er sjuk. Som om man skulle betale noen for å ikke benytte offentlige tjenester. Det neste blir at man betaler folk for ikke å ta bussen! Tilhengerne sier at dersom de ikke skulle bidra så mye til spisesalene via skatteseddelen, så ville de jo ha råd til å kjøpe maten sin selv.

********

Barnehager burde, etter min mening, faktisk ikke være et offentlig ansvar mer enn middagskoking. Det er kort og godt pisspreik å hevde at kontantstøtten er betaling for ikke å benytte offentlige tjenester. Dersom så skulle være tilfellet, måtte kontantstøtten ha vært større en den totale kostnaden ved en barnehageplass, og det er den ikke. Faktisk er det at kontantstøtten fortsatt ikke er høy nok i forhold til kostnaden ved en barnehageplass et ekkelt utslag av at staten tvinger folk til å betale for en tjeneste de ikke ønsker.

Kontantstøtte? Er det dette ideen om at man foreldre som ikke bruker en tjeneste bare skal betale deler av barnehagekostnadene til andres unger? Her snakker vi om nytale av dimensjoner. Foreldre som ikke benytter barnehager fortsetter jo å bidra til andre ungers pasningsbehov.

La folk bestemme selv om de vil outsource barneoppdragelsen eller gjøre den selv! Og om man faktisk klarer å stå imot det massive, kollektive presset og velger å gjøre den selv, er det bare rett og rimelig med en liten kompensasjon, så lenge penger og lønnet arbeid er alle tings målestokk.

(Og vær så snill, slutt med alle vikarierende motiver!)

Men har du tall eller referanser på det du skriver om at hjemmeværende kvinner blir (?) oftere skilt enn arbeidende? Den kunne jeg godt tenke meg å smelle i bordet ved en passende anledning.

På ikke-kognitive ferdigheter (oppførsel mm.) har barnehageopphold statistisk sett negativ effekt.

Fordelingsutvalget som vurderte kontantstøttas virkning på fattigdom, skrev dette om virkningen av barnehage:

“Den internasjonale forskningen viser spesielt at førskoletiltak rettet mot vanskeligstilte barn i TRE- til FEMårsalderen kan være av stor betydning for barnas utvikling. Et godt førskoletilbud til denne gruppen kan forventes å øke barnas sjanse for å fullføre videregående skole, ta universitetsutdannelse og lykkes på arbeidsmarkedet. Førskoletiltak med fokus på læring, høyt kvalifiserte førskolelærere og få elever per lærer ser ut til å ha størst effekt. Det finnes også NOE dokumentasjon på at førskoletiltak kan være positivt for ett- og toåringer fra vanskeligstilte familier.”

Noen flere utdrag fra rapporten:

“Barnehage har positive effekter på kognitive ferdigheter. Effektene avtar over tid, unntatt for vanskeligstilte barn. Tid i barnehage bidrar imidlertid til økte atferdsproblemer ved skolealder. Lang oppholdstid ser ut til å styrke kognitive ferdigheter, men reduserer ikke-kognitive ferdigheter.”

(Studie av Loeb) “Studien viser at deltakelse i barnehage sammenliknet med foreldreomsorg, har en positiv effekt på kognitive egenskaper målt gjennom tester av lese- og matematikkferdigheter, særlig for barn av foreldre med lav inntekt eller lavt utdanningsnivå. Det er også klart at effektene er størst for barn som starter barnehage i 2 og 3-årsalderen sammenliknet med barna som begynte tidligere eller senere.”

Rapporten fra fordelingsutvaglet var et bestillingsverk fra regjeringen, og hellet til å framheve punkter som talte mot kontantstøtte. Konklusjonen var likevel at det bare er for svakstilte barn i 3-5 års alderen det finnes klart forskningsmessig belegg for at barnehage er bedre enn foreldreomsorg.

http://www.regjeringen.no/pages/2185274/PDFS/NOU200920090010000DDDPDFS.pdf