Hjernesnue: Oda foreslår nytt norsk ord.
Hei, mitt navn er Oda, og jeg har hatt psykdom.
Jeg er ikke noen typisk gal person som du kanskje har lest om: har ikke selvmordsambisjoner, samler ikke frimerker, og har ingen planer om å ende opp på forsiden av aftenposten etter å ha skutt folk på skolen.
Jeg vil gjerne introdusere ett begrep i norsk dagligtale: Hjernesnue.
Hjernesnue er når man midlertidig pga biologi, stress, at det er mørkt ute, at gullfisken din dør, eller hva det nå måtte være, blir satt ut i en stund. Hjernesnue er som en litt ille lungebetennelse. Like vanlig. Ofte greit å få under kontroll med litt ligging i senga, støtte, suppe, og kanskje noen piller over en periode.
Lungebetennelse er det ingen som blir sett rart på for å ha stressa på seg.
Panikkanfall, depresjon, søvnvansker, eller en tendens til å vaske hendene litt for ofte er det derimot mye skam forbundet med.
Min hjernesnue foregikk omtrent sånn:
Oda hadde stress. Oda knakk sammen i butikken med skjelvninger og panikkangst. Oda gikk til hjerneskrumperen som fortalte meg at jeg stresset for mye, og skulle slutte med kaffe. Kanskje ta en måned eller to på sofan. Og det gjorde jeg. Og noen måneder etterpå gikk busemennene mine vekk, og jeg drikker fortsatt koffeinfri kaffe.
Hjernesnue. Jeg hadde det. Om du ikke har hatt det enda så kan det hende at du kommer til å få det. Og om du later som om du har det greit fordi du ikke vil ha stigmaet med å være PSYK, så gjør du deg selv en bjørnetjeneste.