Juss, Islamisme, samfunnsfaglige modeller, og irritert Oda.
Jeg studerte i mitt første år komparativ religion, og internasjonal juss. I en grad i velferdspolitikk der jeg spesialiserte meg innen kjønns-studier, familiepolitikk, og administrasjon, etter at jeg bytta fra internasjonal politikk og politisk økonomi i førsteåret (regnet med at det var mer sjangs for jobb om jeg bytta)..
Dette høres kanskje littegranne ut som om de kræsjer forferdelig, men skotske universiteter krever at du tar fag utenfor din fagkrets de to første årene, som en del av opplysningsfilosofien deres. Og fordi skotsk utdannelse er himla spesialisert fra ung alder og man kan starte universitet som 17-åring. Som resultat har jeg en brokete samlig fag under beltet, noe som har gitt meg noen morsomme perspektiver på andre fag.
Det slo meg etter å ha lest litt (mye) om økonomi i U-land at en av de største hindringene i veien for utvikling av en økonomi er et rettssystem som fungerer og korrupsjon. For en enkel (dog simplistisk) gjenomgang anbefaler jeg The Undercover Economist om Kamerun.
Problemet:
Grunnleggende økonomisk teori har lært oss at alle aktører i ett system er rasjonelle. Grunnleggende sosiologi har lært oss at ingen aktører er rasjonelle. Og de to fagene er til stadig i kjeklerier angående hvilken modell skal brukes til enhver tid. Noe som irriterer vettet av de få av oss som har studert begge fagene til en viss grad. -For løsningene som legges frem for ethvert problem er ofte tydelig inspirert av KUN en modell av menneskelig oppførsel.Veldig ofte delt opp over høyre/venstre-aksen.
Det stedet hvor jeg er mest irritert over denne tenkningen akkurat i dag er tilfellene der politisk retning motarbeider sin egen favorittmodell. Høyresiden, som er den mest sannsynlige bruker av en økonomisk/rasjonell aktør-modell er i visse sammenhenger ute av stand til å komme med andre forklaringer enn at aktørene er irrasjonelle. Da gjerne med et verdikonservativt, eller rett ut nasjonalistisk/xenofobisk vås. Det samme gjelder venstresiden som med jevne mellomrom slutter å bruke en sosiologisk modell til fordel for noe mer populistisk. Altså: alle kan være irrasjonelle og produkt av sitt samfunn, men med unntak, som voldelige menn foreksempel. Resultatet er at på ieologisk bakgrunn er det noe forskning som IKEE SKJER.
Hva jeg lurer på i dag:
I dag har jeg lett etter grunner til at det i visse områder er opprør for å FÅ LOV TIL å være under sharia-lovgivning. (Noe som i deg selv er blitt ett så ladet ord at ingen vet hva det betyr lengre).
Siden jeg har lest litt juss og litt komparativ religion og sånn er jeg i bunn og grunn utrolig imponrt over Fiqh i seg selv. Om noen av dere er jurister så kjenner dere sikkert igjen reglene for tolkning, grunnleggende kildebruk, osv fra nåværende juridisk praksis. I Norge.
Nå er vi alle sammen skikkelig sjokkerte over hvor få rettigheter en kvinne har i islam. Nå er det jo ikke så lenge siden at en egyptisk kvinne hadde bedre økonomiske og juridiske rettigheter enn en Norsk kvinne… Sånn apropos. Det er om man har lest litt religionshistorie nesten flaut å høre folk skryte vestens fortreffelighet opp i skyene. Men mitt poeng er i dag ikke å misunne musliske jenter deres frihet fra forsørgerplikten men retten til å jobbe, men at man har sluttet å gå noe videre. “Åh huffamei, her er det undertrykkelse!”, og hele retts-systemet skrives av.
Det jeg vil påpeke er at det finnes en annen grunn til å ville under et islamsk rettsystem enn at men har lyst til å slippe unna voldtekt og flerkoneri. Nemlig økonomi.
Islamsk økonomisk rett er et komplisert system, med godt begrunnede regler angående renter, kontrakter, og noe som minner om forbuker-rett. Og det fungerer. Eller, nei, det gjør det ikke, etter våre standarder, men om valget er imellom et korrupt, ukvalifisert, ikke-eksiterende rettsvesen med lover bare ett fåtall forstår, der det er for dyrt å føre sak.. Og ett system der en uhorvelig mengde folk kan reglene utenat, og rettferdigheten er på bakgrunn av religion, heller enn hvem som har penger, hva ville du valgt?
Hvor mange av folkene som vil ha Sharia-lovgivning er IKKE mørkemenn, men rasjonelle aktører som vil ha det beste de kan få.
Kan sharialovgivning være en god løsning for økonomisk utvikling i visse land? Så man får bygd opp litt?
Finnes det forskning? Eller har man bare antatt at alle er religiøse mannsgrisete gærninger?
Det lurer jeg på…