Archive

Archive for June, 2009

What I wrote in my job application.

June 28th, 2009 oda No comments
So I was asked to write a statement on what I would do to get people jobs.
Here is the result:
How I as an employment advisor would help my clients in finding suitable, sustainable employment:
Being unemployed for a long period is a horrible situation to be in. Not only does it cause entrenched poverty and economic inactivity, but also complex psycho-social issues. The isolation lessens the chance of being introduced to opportunities, drastically hurts confidence in one’s own abilities, and may lead to depression and apathy. Getting someone not only a job, but a good job, is more than getting them means with which to support themselves; it is a restoration of sense of value, social networks, and belief in one’s own abilities.
Relationship-building: An important factor in being able to help someone is to treat them like a human being, and build confidence and trust in your ability to help. To do so I must take time and make it clear that I am on their side, not “the enemy”. Being a non-governmental body may help in establishing trust.
Identifying the position of the client: Why is the client long term unemployed? Were they caring for children, never got a first job, did they have a long term illness? 
-And what is stopping them now? Are they a single carer, do they lack the confidence to face being turned down for jobs, or do they have unrealistic expectations? Is their skill set outdated? The client will have unique obstacles to re-entering the market, and a “one size fits all approach” will be of little use.
Bettering the chances: After identifying what situation the client is in, I am able to advise on what measures are available to help them overcome their obstacles. The first thing to do is uncover the motivations of the client. Would they benefit from more training? How much better off would they be in employment? Building on already existing motivations will be a softer and less authoritarian approach than a strictly workfare way of thinking.
Informing of help available: The current and ever-changing patchwork of welfare programmes and legislation is difficult to navigate, even for professionals. Being able to inform about precisely which help is available, such as the right to ask for flexible working times, various childcare options, or support for disabled employees such as guaranteed interview might eliminate obstacles the client saw as impossible to overcome.
Building a CV and interview materials: The client should be convinced that their set of skills has value. Through interviews one can identify skills acquired through various non-employment means, such as care work, volunteering, hobbies and other life-experience. This can be used to pad out holes in the CV. Another thing to build up in this way is a set of examples to be used in case of competency-based questions in interviews, which the jobseeker may not have known could be used.
A good job, not just a job: Revolving-door employment is also a part of the unemployment issue. On-off jobs may even cost the jobseeker money, and enforce the perception that there is no permanent way out of unemployment. These jobs may however be good chances to gain experience. I would try to instil a positive attitude, and point out the options that may arise from a more padded out CV, whilst attempting to build a self-confidence that may lead to aiming for a job that has a route of progression.
The difficult market: Changes in the market mean that  the sectors in which there are jobs readily available vary frequently. Building on the skills the client already has and what long-term goals they wish to reach, I would advise them on which sectors might best suit them. At the present time these difficulties are especially  pressing, however I would reinforce the client’s faith in that getting a job is possible with their skill set, and that there still is activity in the economy. The faith and self-confidence will translate to tenacity and resistance to repeatedly having applications returned, which is more likely in the current climate.
Access to information: There is link between economic resources and education, and IT skills. Being computer literate greatly increase access to available jobs, training, market information etc. Access to these sources, and the ability to use them, is key to being able to compete as a jobseeker.
Throughout the process of getting employment the focus should not be on “any job as fast as possible”, but on a long-term way out of unemployment. The success is not measured in how many people I can get a job, but in how many people have a better job ten years later. This can only be done by focusing on the growth of the clients’ abilities and confidence, and working with them, towards their goals.

So I was asked to write a statement on what I would do to get people jobs.

Here is the result:

How I as an employment advisor would help my clients in finding suitable, sustainable employment:

Being unemployed for a long period is a horrible situation to be in. Not only does it cause entrenched poverty and economic inactivity, but also complex psycho-social issues. The isolation lessens the chance of being introduced to opportunities, drastically hurts confidence in one’s own abilities, and may lead to depression and apathy. Getting someone not only a job, but a good job, is more than getting them means with which to support themselves; it is a restoration of sense of value, social networks, and belief in one’s own abilities.

Relationship-building: An important factor in being able to help someone is to treat them like a human being, and build confidence and trust in your ability to help. To do so I must take time and make it clear that I am on their side, not “the enemy”. Being a non-governmental body may help in establishing trust.

Identifying the position of the client: Why is the client long term unemployed? Were they caring for children, never got a first job, did they have a long term illness? 
-And what is stopping them now? Are they a single carer, do they lack the confidence to face being turned down for jobs, or do they have unrealistic expectations? Is their skill set outdated? The client will have unique obstacles to re-entering the market, and a “one size fits all approach” will be of little use.

Bettering the chances: After identifying what situation the client is in, I am able to advise on what measures are available to help them overcome their obstacles. The first thing to do is uncover the motivations of the client. Would they benefit from more training? How much better off would they be in employment? Building on already existing motivations will be a softer and less authoritarian approach than a strictly workfare way of thinking.

Informing of help available: The current and ever-changing patchwork of welfare programmes and legislation is difficult to navigate, even for professionals. Being able to inform about precisely which help is available, such as the right to ask for flexible working times, various childcare options, or support for disabled employees such as guaranteed interview might eliminate obstacles the client saw as impossible to overcome.

Building a CV and interview materials: The client should be convinced that their set of skills has value. Through interviews one can identify skills acquired through various non-employment means, such as care work, volunteering, hobbies and other life-experience. This can be used to pad out holes in the CV. Another thing to build up in this way is a set of examples to be used in case of competency-based questions in interviews, which the jobseeker may not have known could be used.

A good job, not just a job: Revolving-door employment is also a part of the unemployment issue. On-off jobs may even cost the jobseeker money, and enforce the perception that there is no permanent way out of unemployment. These jobs may however be good chances to gain experience. I would try to instil a positive attitude, and point out the options that may arise from a more padded out CV, whilst attempting to build a self-confidence that may lead to aiming for a job that has a route of progression.

The difficult market: Changes in the market mean that  the sectors in which there are jobs readily available vary frequently. Building on the skills the client already has and what long-term goals they wish to reach, I would advise them on which sectors might best suit them. At the present time these difficulties are especially  pressing, however I would reinforce the client’s faith in that getting a job is possible with their skill set, and that there still is activity in the economy. The faith and self-confidence will translate to tenacity and resistance to repeatedly having applications returned, which is more likely in the current climate.

Access to information: There is link between economic resources and education, and IT skills. Being computer literate greatly increase access to available jobs, training, market information etc. Access to these sources, and the ability to use them, is key to being able to compete as a jobseeker.

Throughout the process of getting employment the focus should not be on “any job as fast as possible”, but on a long-term way out of unemployment. The success is not measured in how many people I can get a job, but in how many people have a better job ten years later. This can only be done by focusing on the growth of the clients’ abilities and confidence, and working with them, towards their goals.

Categories: Samfunnsfag, UK stuff Tags:

Juss, Islamisme, samfunnsfaglige modeller, og irritert Oda.

June 27th, 2009 oda 6 comments

Jeg studerte i mitt første år komparativ religion, og internasjonal juss. I en grad i velferdspolitikk der jeg spesialiserte meg innen kjønns-studier, familiepolitikk, og administrasjon, etter at jeg bytta fra internasjonal politikk og politisk økonomi i førsteåret (regnet med at det var mer sjangs for jobb om jeg bytta)..

Dette høres kanskje littegranne ut som om de kræsjer forferdelig, men skotske universiteter krever at du tar fag utenfor din fagkrets de to første årene, som en del av opplysningsfilosofien deres. Og fordi skotsk utdannelse er himla spesialisert fra ung alder og man kan starte universitet som 17-åring. Som resultat har jeg en brokete samlig fag under beltet, noe som har gitt meg noen morsomme perspektiver på andre fag.

Det slo meg etter å ha lest litt (mye) om økonomi i U-land at en av de største hindringene i veien for utvikling av en økonomi er et rettssystem som fungerer og korrupsjon. For en enkel (dog simplistisk) gjenomgang anbefaler jeg The Undercover Economist om Kamerun.

Problemet:

Grunnleggende økonomisk teori har lært oss at alle aktører i ett system er rasjonelle. Grunnleggende sosiologi har lært oss at ingen aktører er rasjonelle. Og de to fagene er til stadig i kjeklerier angående hvilken modell skal brukes til enhver tid. Noe som irriterer vettet av de få av oss som har studert begge fagene til en viss grad. -For løsningene som legges frem for ethvert problem er ofte tydelig inspirert av KUN en modell av menneskelig oppførsel.Veldig ofte delt opp over høyre/venstre-aksen.

Det stedet hvor jeg er mest irritert over denne tenkningen akkurat i dag er tilfellene der politisk retning motarbeider sin egen favorittmodell.  Høyresiden, som er den mest sannsynlige bruker av en økonomisk/rasjonell aktør-modell er i visse sammenhenger ute av stand til å komme med andre forklaringer enn at aktørene er irrasjonelle. Da gjerne med et verdikonservativt, eller rett ut nasjonalistisk/xenofobisk vås. Det samme gjelder venstresiden som med jevne mellomrom slutter å bruke en sosiologisk modell til fordel for noe mer populistisk. Altså: alle kan være irrasjonelle og produkt av sitt samfunn, men med unntak, som voldelige menn foreksempel. Resultatet er at på ieologisk bakgrunn er det noe forskning som IKEE SKJER.

Hva jeg lurer på i dag:

I dag har jeg lett etter grunner til at det i visse områder er opprør for å FÅ LOV TIL å være under sharia-lovgivning. (Noe som i deg selv er blitt ett så ladet ord at ingen vet hva det betyr lengre).

Siden jeg har lest litt juss og litt komparativ religion og sånn er jeg i bunn og grunn utrolig imponrt over Fiqh i seg selv. Om noen av dere er jurister så kjenner dere sikkert igjen reglene for tolkning, grunnleggende kildebruk, osv fra nåværende juridisk praksis. I Norge.

Nå er vi alle sammen skikkelig sjokkerte over hvor få rettigheter en kvinne har i islam. Nå er det jo ikke så lenge siden at en egyptisk kvinne hadde bedre økonomiske og juridiske rettigheter enn en Norsk kvinne… Sånn apropos. Det er om man har lest litt religionshistorie nesten flaut å høre folk skryte vestens fortreffelighet opp i skyene. Men mitt poeng er i dag ikke å misunne musliske jenter deres frihet fra forsørgerplikten men retten til å jobbe, men at man har sluttet å gå noe videre. “Åh huffamei, her er det undertrykkelse!”, og hele retts-systemet skrives av.

Det jeg vil påpeke er at det finnes en annen grunn til å ville under et islamsk rettsystem enn at men har lyst til å slippe unna voldtekt og flerkoneri. Nemlig økonomi.

Islamsk økonomisk rett er et komplisert system, med godt begrunnede regler angående renter, kontrakter, og noe som minner om forbuker-rett. Og det fungerer. Eller, nei, det gjør det ikke, etter våre standarder, men om valget er imellom et korrupt, ukvalifisert, ikke-eksiterende rettsvesen med lover bare ett fåtall forstår, der det er for dyrt å føre sak..  Og ett system der en uhorvelig mengde folk kan reglene utenat, og rettferdigheten er på bakgrunn av religion, heller enn hvem som har penger, hva ville du valgt?

Hvor mange av folkene som vil ha Sharia-lovgivning er IKKE mørkemenn, men rasjonelle aktører som vil ha det beste de kan få.

Kan sharialovgivning være en god løsning for økonomisk utvikling i visse land? Så man får bygd opp litt?

Finnes det forskning? Eller har man bare antatt at alle er religiøse mannsgrisete gærninger?

Det lurer jeg på…

Categories: Samfunnsfag Tags:

Mutton curry. A glorious accident

June 21st, 2009 oda 1 comment

So I bought some mutton at the farmers market. Getting it had been difficult. At one point a butcher informed me that it was illegal in Britain. I bought a rolled shoulder of lamb, which I turned into a wine pot roast (the day after a party that had left a half bottle of Wolf Blass Shiraz..)

Mutton has the amazing ability of being TOUGH. I mean severe tooth and jaw work that makes you look like you are on drugs for a week afterwards. It also has the amazing ability of having a far stronger taste/smell of lanolin (that “sheepy” smell) than lamb -Making the flavour rich, lovely, and capable of combatting stronger flavours than lamb. Now all you have to remember is that tough meats (like oxtail and mutton) turn into not-tough meat when heat is applied for a long enough time. Four hours ought to do it.

These are the very basic things about curries:

In my fridge, there were a few vegetables about to go a Bit Funny. I had a carrot, some small potatoes, a sprig or five of cauliflower, a green pepper. And that was it. I also had a freezer with some chopped spinach, and about 200 grammes of diced mutton shoulder. Not much. I also had a lump of unsalted butter. Lacking ghee, I melted the unsalted butter.

To spice a curry is a bit of an art and can be a bit scary before you know what all the spices DO. I reccomend patak’s pastes for the people not too familiar with indian spices and how much they like. Just add a spoon or two of the paste to the fat at the beginning of cooking and don’t worry any more about it.

Underneath is a guide to ANY saucy curry you may EVER want to eat in your life. I guarantee it. Then I will tell you what I did to my mutton.

BASIC CURRY CONCEPT 1: You first fry the spices or spicepaste. This gets the flavours out properly and make the ghee/butter/oil turn into a spice heaven. I used a generic “Hot Curry Powder”, And then some pepper, a bay leaf, some turmeric, some cumin, and a lot of fenugrek (which is an excellent spice to go with spinach). The hot curry powder I used about two heaped table spoons of. But I am not human when it comes to curries, you may want to not use as much. In with the spices and the oil you want to add onions and meat. The meat will be sealed. Do not hold back on your onions. Two, three, four is about right. India had massive riots over the cost of onions during the foodprice crisis last year. It is a staple almost more than bread is. They also taste nice. Once the onions are seethrough add diced vegetables of your liking. Root-vegetables are good. Potato, turnip, carrots. Peppers and spinach is too. Curries are MADE for that wrinkly potato at the bottom of the bag, or the leftover cauliflower.

BASIC CURRY CONCEPT 2: Balance bitter with something sour, and balance hot with something sweet. -What you should have at this point is fried vegetables and meat all covered in hot fat. This may taste the way you like. But if it doesn’t it is either too spicy, too bitter, too dry, or not salty enough.Here are some guidelines for tasting your way to your personal heaven.

To add a salty flavour, use a lamb stock cube in a little water. Or some salt. Or some soy sauce. Both the soy sauce and the stock also carries in it “umami”, the meaty flavour, which makes food taste rounder and more savoury.

To make a sauce, which is traditional in scottish curries (The chicken Tikka Masala was invented in Glasgow), you have three options generally, there is a “creamy”, a “sweet”, and a “sour”.

Creamy: Add to your fried vegetables either a tub of yoghurt/creme fraiche/sour cream or some thick coconutmilk. This makes a creamy sauce wich you may know from kormas and other relatively “mild” sauces

Sweet: Add a tin of chopped tomatoes, or some tomato puree and water. Remember that there is generally too little sugar in tomatoes these days, so add a spoon of brown sugar aswell. The sugar also makes the curry have less initial heat, but makes it still be hot a few spoonfuls in. This is the way to make a “Rogan Josh”-type curry.

Sour: This is the classic way to make a curry MORE hot. In with the spices you not only add some thick goop like coconutmilk or tomato puree, but also add vinegar. The white vinegar you use to clean windows with. That vinegar. This is the classic “vindaloo”. Another option is lemonjuice, as in the “Madras”.

BASIC CURRY CONCEPT 3: Time is your friend. Depending on what meat you are using, time is what you need. Whether you are marinating chicken in a yoghurt dressing overnight, or are simmering mutton lightly, WAIT. Even fast stuff like chicken benefits from simmering for a long time on low heat. You CAN make chicken curry in ten minutes, and indeed this recipe is lovely, but time always makes things better. Remember that chillies that have been boiled for five hours are far nicer than chillies that have been in for three seconds.

BASIC CURRY CONCEPT 4: Cheat. Your sauce not thick enough? Add a spoon of flour mixed in with water. -This is also good for if you want to use both yoghurt and water/tomato in the sauce: Thicken the watery sauce before you add yoghurt, then it won’t separate.
If things are too hot, add another tin of tomato sauce and sugar, and some peas a minute before serving.

BASIC CURRY CONCEPT 5: Stuff to go with makes it all nicer. Make raita which is really easy, all you need to make it impressive is mint and cucumber. Chop up a few tomatoes in boats to have on the side. When you boil rice, add a cardamom pod and a cinnamonstick and some turmeric to make it yellow. Garlic naan and poppadoms you can easily buy. And if you also have a chutney and some lime pickle, you have enough to impress even real adults. Milk is the only drinks that make curry less spicy, as fat dissolves capsaicin. If you have children and other frail people trying the food, have some around. Otherwise, a good light beer is always nice. Cobra is especially made for curries.

What I did to my mutton:

I added water and boilt. And boilt. And boilt. I stirred, lowered the heat, and boilt more. Mutton takes TIME. Then I went and got a few tins of chopped tomates and some set yoghurt. I added the tomates, thickened the goop with flour, added half the pot of yoghurt and stirred. And then I realised it was too bitter, so I added two spoons on brown sugar. Realised it was too sweet, so I added another stock cube and some soy sauce. Stirred again. And boilt some rice. Boiling rice is an art that took me YEARS to learn properly. Most asian families I know have a rice cooker.

Then I wired some speakers with xanthspod, moved a desk, took the rice off the cooker to steam for 15 minutes, and served.

The pot of curry turned out to be about three days worth of food. This does not matter. Remember that thing about spice and time? Curries are always best the second day. Tomorrow I will freeze the rest.

Categories: food and stuff Tags:

Dagens friske utspill

June 17th, 2009 oda 2 comments

Fått fra @hakonhaugli

Peter N. Myhre (FRP) har nettopp “opplyst” Oslo Bystyre at 2 milliarder (!) personer kan komme hit pga at MUF’erne har fått opphold.

-Jeg eier ikke ord, men føler meg opplyst sånn humørmessig. Tror Oslo Bystyre også har en litt morsommere dag takket være FrP.

(Til opplysning: En milliard er maaange nuller etter 1-tallet.)

Categories: Uncategorized Tags:

End of the world news

June 17th, 2009 oda No comments

Har noen lagt mere til at alle de mest åndssvake religiøse retningene involvert i midtøsten er merkelig LIKE?

Den skjulte Imam: Verdens O store leder gjemmer seg og kommer ikke tilbak før…?

Jødiske ortodokse bosettere: Vi er lovet dette stedet av gud og messias kan ikke komme før…?

Kristne som planter trær i israel der det står i bibelen at det var trær i israel: Messias har kommet og jorden kan ikke gå under og han komme tilbake før…?

(Ok, de kristne her er faktisk ute etter jordens undergang, og at de og jødene kommer overens er her litt merkelig, men la gå)

Problemet med den skjulte imam som ideologi er selvfølgeig at faktiske land tror på den… Enn så lenge har liksom ikke Den Norske Kirke vært så hypp på jordas undergang. Og det er jo bra?

Categories: Uncategorized Tags:

Fritt Ord: Legg ned felles-skolen!

June 16th, 2009 oda 4 comments

Felles-skolen har vært en suksess. Barn fra arbeiderklassen har klart å skaffe seg utdanning og kommet seg frem og opp her i livet slikt det var ment, men nå er oppgaven utført.

De som før var hindret fra å gjøre karriære i livet har blitt dyttet opp, og deres barn går på katta og BI og studerer statsvitenskap på blinderen. Det som er igjen av arbeiderklassen har blitt redusert til det de skal være, nemlig folk som kjører bil og har gassgrill. Og de er fornøyd med det, og vil ikke lese bøker og sånnt.

Hvorfor skal vi ødelegge arbeiderkulturen med å tvinge folk som ikke har genetisk annlegg for det igjennom faglig krevende videregående utdanning? En tredel hopper jo av uansett? Ressursene i de manuelle arbeidere er utarmet (med unntak av første og andre generasjon innvandrere, som man nok må satse mer på, av hensyn til kvaliteten på akademikerne). Gode gener skal ikke forkastes, men man skal ikke anta at de er å finnes der de tydelig ikke er heller!

-Dessuten er det slemt mot foreldrene som er opptatt av typiske arbeiderting å innprente barna deres med større vokabulær og en skepsis mot synske på TVNorge. Man splitter familier uten grunn!

Ja, til mer faglig spissing av skolen, nei til rettskriving i yrkesfagene, og ja til eliteskolen!

Categories: Fritt Ord 2010 Tags:

Congratulations on getting your first Geek!

June 16th, 2009 oda 5 comments

Hello, and welcome to your guide to your geek.

A Geek can be of any colour, creed, plumage, gender, and niche interest (or lack of interest); But whichever kind you have got, be it a pedigree codemonkey, or a more backyard roleplaying mix, you are guaranteed a long and rewarding hobby caring for it.

Under the tag “Your Geek: A Handbook”, I will write snippets of advice and information for the aspiring geek-keeper, to help you on your way. Topics will include such things as “Crunchtime”, “Food for Gamers”, “Why a Geek?”, and other tips for daily maintenance and training.

You and your geek will grow together, become more 1337 because of one another, and be the best of friends for a long time to come. Good luck, and again, congratulations. A Geek is not the right choice for anyone, but for the people who have the time, patience, and inclination, a geek will never be disappointing.

Categories: Your Geek: A handbook. Tags:

Å skyte seg selv i beinet for en god sak.

June 16th, 2009 oda 7 comments

Dere har sikkert hørt noe statistikk om barnepornosøk i Norge.

Fritt fra hukommelsen: det er flest barnepornosøk etter 8 om morgenen på hverdager, og det utføres 500 billioner søk daglig for barneporno i Norge (advarsel: hyperbole)!

Annen utrolig statistikk: Amnesty hadde en spørreundersøkelse der resultatene viste at et flertall av norske menn mente kvinner selv var skyld i voldtekt!!!

Dette må man få en slutt på! Å fy og fy, SKYT NORSKE MENN!!!

Men så kommer det for en dag da, at tallene på barnepornosøk er “antall treff på filteret til Kripos”. Og jeg antar at stort sett alle som har våget seg dypt nok inn på nettet til at de har trykket en lenke har truffet på dette. Om man er litt mindre nett-savvy, så er faktisk sjangsen større, da man gjerne ikke har lært hvilke lenker som ikke er reelle enda…

Og amnesty sin spørreundersøkelse var stillt på en slik måte at ingen kunne svare noe annet enn at, jo, om man dro ut alene, flørtet villt uten klær mens man poppet rohypnol og ba taxisjåføren om gratis tur hjem, så var hun kanskje litt uforsvarlig?

Disse to horrible sakene, der man har misbrukt statistikk for en ellers god sak, har gjort meg litt redd for hva budskapet er. Siden alle vet at ALLE treffer på kripos sitt filter, og ingen kjenner noen som ville finne på noe sånnt, er det ikke en liiiten risiko for at man kan bli av den oppfatning at barneporno er noe som ikke finnes?

Og amnesty sin spørreundersøkelse bidrar kun til å gjøre at menn som fikk horrible holdninger lagt i munnen på seg blir mindre sympatisk stillt.

Dessuten irriterer hele greia meg enormt som person som har lest grunnleggende statistisk metode noensinne.

Categories: Norsk politikk Tags:

Oda stiller som kandidat til Fritt Ords Pris 2010

June 13th, 2009 oda 5 comments

Under taggen “Fritt Ord” skal Oda innimellom skrive ett innlegg hun håper vil kvalifisere henne for Fritt Ords pris neste år.

Konkurransen er som kjent hard. Som vanlig har vi Per-Willy Amundsen, Dagbladet.no sine debattsider (The Hive-mind, Borg-kollektivet, guinness-rekordholder i Goodwin), og KrfU, men i år kommer det ikke til å holde med rasisme, kvinnefiendtlighet, dårlig skjulte “vanskelige” følelser angående lesbiske, eller hyllest av Pol.Pot. eller Bush sin klimasatsing. Nei, I år må det sterkere lut til.

Siden jeg kommer fra et sosialdemokratisk hjem, var i barnehage, har tatt på en neger, nusset på ei jente (og liker både kjødelige aktiviteter og bakverk) er jeg selvfølgelig for sjelelig ødelagt av dette helvete Norge er til å kunne vinne på egen hånd. Derfor ber jeg dere vennligst om å sende inn temaer jeg kan skrive om, og hvilket standpunkt jeg burde ta i debatten. Gjerne flere i samme debatt.

For husk: svartingene (som sametingsrep. Hætta sa) kommer hit, tar jobbene vårres, lever på trygd, stjæler kvinnfolka våre, og dessuten innavler dem som rasehunder. Dere vet det er sant, dere har sett det i avisa. Dessuten er tall og statistikk og sånn for nerder.

Jeg vil ha:

Grunnløse påstander
Temaer som var ferdigdebattert i 1940, eller 346.
Slumrende ideologier jeg kan adoptere
Meninger din ungdomsskoledropoutfetter og hans venner deler med pensjonister.
Marginaliserte grupper å marginalisere mer.
Pene illustrasjoner sånn at de som ikke leser og sånn skal like meg.
Om noen kan photoshoppe to bilder av meg, en så jeg ser ut som en uskyldsren stripper (Ann Coulter, Siv, Namimbu), og en der jeg ser mer Matrone-aktig ut (tenk Thatcher møter Gjøkeredetsykesøster via Gro) ville det også hjelpe.

Statistisk sett er politisk populære kvinner enten Morra di med spanskrør, eller dama du veit du ikke har sjangs på men virkelig skulle ønske du fikk. Siv klarte overgangen glatt ved å rappe Kristins sveis, mens Kristin går andre veien med overdreven hånd på kneet til Stoltenberg i debatter. Jeg tar ikke sjangsen. Begge deler.

La de olym… ehm… la det frie ordskiftet begynne!

Categories: Fritt Ord 2010 Tags:

Odel

June 10th, 2009 oda 6 comments

Takk til @stiangd og @orjas for henholdsvis hjelp og spark bak til å bli ferdig med denne posten!

Odel er en særegen norsk greie. Vi har riktignok eksportert det til shetland litt (og en britisk juss-student jeg kjenner har kondolert) og til tider innom Island. Men det er stort sett Norge der man har noe så særegent.

Om man som en “vanlig” person, uberørt av dette konseptet, kommer over noen av begrepene kan de høres helt besynderlige ut. Det som er enda mer besynderlig er hvor engasjerte andre blir angående Odel, Boplikt, Konsesjonsgrenser, Odelstakst, og så videre. Det er meget store interesser involvert, i rene penger, og i tradisjon og kultur. En eldgammel konflikt om By mot Land.

Jeg hadde opprinnelig tenkt å starte denne posten med en “Odel for Dummies”, en slags nybegynnerintroduksjon, men for å forstå hva Odel er, så er den norske wikipedia-artikkelen temmelig ok. Det samme er denne artikkelen om hvilke konflikter odelsloven leder til. Men den forklarer ingenlunde kreftene, og følelsene bak.

“Å odle” er å dyrke. “Adel” er mennesker som i kraft av eierskap av dyrkbar land ikke behøver å arbeide (om ingen tippoldeforeldre arbeidet for maten er du adelig. Gratulerer.) Mitt navn er “Oda” som betyr rikdom. Runen for lyden “O” betyr noe av det samme. Ikke rikdom i form av gull og grønne skoger, men rikdom i form av rikdom som et potensiale. Potensialet som finnes i fruktbar mark. Runen, Othalan, er et piktogram for en temmelig feit, gravid ku. (Takk mamma..)

Odelsretten er nevnt i Gragas, i magnus lagabøtes lover, og i grunnloven. Ingen kan tas fra sin odelsrett. Rettigheten til å odle. Adelskap.

Odel er, I all enkelhet, en rett og en plikt til å dyrke land. Til å dyrke dine forfedres land.

Siden man ikke kan forstå engasjementet om man ikke har bakgrunnen til folk, så skal jeg forklare hvor jeg står: Jeg er odelsjente. Dette temmelig nye konseptet (Jeg er hunkjønn) har fulgt meg fra jeg var født. Siden jeg bodde landlig, litt avsides til på farsgården var spørsmålet som ble stilt meg, FØR “hva skal du bli når du blir stor da?” knyttet til odelen: “Er du eldst?”. “Skal du ta over gården?”. Dette er ikke noe jeg var særlig brydd med, det var bare sånn det var. Jeg var en raring uansett, og dessuten jente, så folk synes det ikke var så rart da jeg sa jeg ville bli lege/diplomat/dinosaurforsker/dyrlege/astronom/psykolog/prinsesse/sumobryter istedet. Så de lurte på søstrene mine. Så langt er det en potensiell bonde av oss fire. Men odelen var den grunnleggende forventningen. Å IKKE velge å ta over var avviket. Dessuten kunne vi jo gifte oss med en yngre sønn i nabolaget…

Om man leser høringsuttalelsene til den siste odelslovs-endringen (her representert ved landbruksdept.) så er disse konfliktene synlige. Ikke bare er det et land/by-skille. Det er et skille mellom de som tjener på det, og de som ikke tjener på det. F.eks. er eiendomsmeglere mer hypp på å fjerne odelen enn det bondeungdomslaget er. Merkelig nok, siden eiendomsmeglere tjener på å selge eiendom enn det bydgeungdom gjør, særlig siden bygdeungdommen er kandidater til å ta over eiendom til odelspris. For å illustrere forskjellen mellom markedverdi og odelstakst: Rimi-hagens datter forsøkte å kjøpe en herregård til markedsverdi.

Odel har sine fordeler for familien til odelsberettigede

Odel har fordeler:

Odel gjør at disse tingene kan skje:
Folk kan overta sine foreldres gård og drive den.
Man kan betale mindre enn man ellers ville.
Folk kan forberede seg på å ta over fra ung alder. Jeg har tatt fjøsstell før jeg var tenåring.

Odel har ulemper:

Prisene på gårdsbruk holdes kunstig lave
Folk tvinges til å drive “gammeldags”, å slå sammen bruk er vanskelig.
Det er vanskelig å VELGE å bli bonde.
Det er vanskelig å velge å IKKE bli bonde.
Matsikkerheten i Norge er håndhevet av en klan, med en ekskluderende kultur.
Matsikkerheten i Norge er ivaretatt av en gjeng med folk som er valgt ut like tilfeldig som kongen.
Nytt blod giftes kun inn, og man gifter seg jo ikke med folk altfor ulike en selv…
Det er umulig å begynne med gårdsbruk. Gård uten odel er vanskelig å finne, og folk kan dukke opp å kreve å få kjøpt bruket lenge etter at du har begynt med økologisk ketchup, eller hva nå enn din fantastiske forretningside var.

Jord og Plikt

Du lar ikke jorda ligge brakk. Du lar ikke være å tynne skogen. Å ikke ta vare på dyra eller åkeren er der oppe med folkemord og drukning av babyer når det gjelder synd. Om du hugger skog ett år det er trangt, så tar du og planter igjen. Eller betaler ett korps for å gjøre det i det minste.
-Dette er grunnen til at jeg ikke skjønner hvorfor jeg er skikket kun i egenskap av fødsel. Jeg er akademiker til beinet. Har vraka en traktor i våronna. Jeg kan ikke, og vil ikke ta over gården. Eller: Hytte ville være koselig. Våningshuset et en svær sveitservilla, og takket være at man tidligere kunne trekke fra på skatten investeringer i egen bolig på gård (og at mine foreldre er uhiga fortidsminne-folk), så er våningshuset i en fantastisk stand.

Men jeg vil om jeg skal flytte noensted ikke ha en akademikerjobb som er tilgjengelig i bygda. Det finnes faktisk en hel haug med akademikere i Norges bygder, og de er lærere, kommuneansatte, og så videre. Kvinneyrker i det offentlige. Nei takk.

Det er her mitt hovedproblem med odel, boplikt og konsesjonslover kommer frem:

Odel bidrar til avflytting!

Her er noen poenger fra bygdeforskningen.

Odel hindrer “bonde” fra å være ett yrke man velger å ha. Det er praktisk talt umulig å kjøpe en gård og drive den. I tillegg gjør det at den eldste i en ungeflokk er den som er forventet å ta over, ikke den best skikkede.
Primærnæringene er det vi forventer at skal holde folketallet i de norske bygdene opp, men bare en forsvinnende liten prosent av bygdefolk er faktisk bønder. Men primærnæringene er viktige for å drive annen næring. Folk med gode ideer kan ikke starte opp i ellers attraktive omgivelser, og de kan ihvertfall ikke utvide.
Bondelaget er også de eneste som ser ut til å tviholde på sine barns rett til å bli underbetalte. Bønder i dag jobber for mye, har for lite fri, for dårlig inntekt, og for dårlig sikkerhet. Men er deres barn de beste til å endre på hva bondeyrket er? Folk som har fått EN måte å gjøre ting inn med melka (mens de gjorde fjøs-stellet)? En kultur?

Det at bondeyrket er så lukket gjør at mange av by-land konfliktene forsterkes. Skau med altfor mye elg er lettere å skjønne når absolutt alle som eier skog også jakter. Og motstand mot barskogvern og ulv er også lettere å skjønne. Og når enhver person som er utenforstående uttaler seg, så er det viktig å huske på at det ikke er distanse som skiller så veldig mye. Det er generasjoner med kultur.

Jeg er utenforstående. Jeg har klart å erte på meg familie med mine lettere liberalistiske tanker angående proteksjonisme og subsidier. Jeg. Som har bodd på gården i 15 år og plantet skog da jeg var fem. Dette er grunn to til at jeg ikke kan flytte tilbake. Setninger som “jasså, du husker åssen himbrent smaker” med en lett nedsettende tone.. Den samme lukkede kulturen som vi har satt til å forvalte utmark, matsikkerhet og bygde-bosetning er like ekskluderende som de mest fiffige vestkantutesteder. Det holder ikke å være født inn engang. Min far og hans venn som begge driver sine gårder og deler skurtresker har fått kallenavnet “treskelaget akademikerne”. Dette er både ett symptom på at gårder er for små, og for en utpreget akademikerforrakt. (Min far har en cand.agric. fra Ås… Ja, landbrukshøyskolen. For akademisk)

Legg neste gang det er snakk om fraflytting i media merke til at det aldri er snakk om tilflytting. Fraflytting. Få jenter tilbake etter utdannelsen (hvorfor i huleste skulle jeg tilbake for å finne meg et mannfolk som aldri har dratt fra bygda? Er en mengde vakre gutter der ute, men man er jo ute etter noen på samme utdanningsnivå..).

Tilflytting derimot er farlige greier. Til nød noen sykepleiere og leger i tettstedene. Lærere. Sånt. Odelsretten bidrar til en kultur som virker direkte imot sin hensikt. Man får ikke de beste bøndene, man får ikke utvikling av bondeyrket, man får ikke startet ny næring som kunne utviklet seg til arbeidsplasser, man øker politiske forskjeller…

Men i det minste har jeg førsteretten til to småbruk jeg kan bruke som hytte. Og det er jo koselig.

Categories: Norsk politikk Tags: